Slaget ved Alamo
From Wikipedia, the free encyclopedia
Slaget ved Alamo var et slag mellom Mexico og opprørske texanske styrker ved Alamo misjonsstasjon i San Antonio, Texas i februar–mars 1836. Den tretten dager lange beleiringen endte 6. mars med at de meksikanske styrkene erobret misjonsstasjonen og at nesten alle de texanske forsvarerne døde med unntak av noen få slaver, kvinner og barn. Til tross for nederlaget førte forsvaret av Alamo gjennom tretten dager til at Sam Houston kunne samle tropper og forsyninger for sitt senere vellykkede slag ved San Jacinto.
Slaget ved Alamo | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Konflikt: Texasrevolusjonen | |||||||
Meksikansk skisse over kampområdet | |||||||
| |||||||
Stridende parter | |||||||
Republikken Mexico | Republikken Texas | ||||||
Kommandanter og ledere | |||||||
Antonio López de Santa Anna | William Travis Jim Bowie | ||||||
Styrker | |||||||
1600 i angrepet | 183–250 | ||||||
Tap | |||||||
300–400 døde | 183–250 døde |
Texasrevolusjonen |
---|
Gonzales – Goliad – Lipantitlán – Concepción – Grass Fight – Bexar – San Patricio – Agua Dulce – Alamo – Refugio – Coleto – San Jacinto |
Forsvarerne av Alamo kjempet teknisk sett for gjeninnføringen av den tidligere meksikanske grunnloven av 1824 og ikke nødvendigvis for faktisk uavhengighet fra Mexico. Det er svært lite sannsynlig at forsvarerne var klar over at uavhengighet formelt sett var erklært før slutten av slaget.