Sikariere
Wikimedia-listeartikkel / From Wikipedia, the free encyclopedia
Sikariere (latin: Sicarii, flertall av Sicarius, «dolkmenn», «knivstikker» eller senere «kontraktsdrapsmenn») er et begrep som var i bruk i århundrene etter ødeleggelsen av Jerusalem i år 70 e.Kr. om en ekstremistisk utbrytergruppe[1] fra de jødiske selotere som forsøkte å forvise romerne og deres tilhengere ved hjelp av snikmord med deres skjulte dolker. Sikariere var tilhengere av et politisk-religiøst parti under det jødiske opprøret mot Roma i tiden 66-73 e.Kr. Den jødiske historikeren Josefus har fortalt at der hvor mange var forsamlet stakk sikarierne ned de som de mente var kollaboratører og forsvant deretter raskt unna. Sikariere er også omtalt i Apostlenes gjerninger i Det nye testamente.[2]