Japanske borger
From Wikipedia, the free encyclopedia
Japanske borger (城 shiro) var festningsverk bygget hovedsakelig i tre og stein. De utviklet seg fra festningsverk i palisader og pæleverk i tre fra tidligere århundrer, og fant sin velkjente form på 1500-tallet. Som de europeiske borgene ble festningene i Japan bygget for å vokte og beskytte viktige eller strategiske steder, som havner, større vadested, og vegkryss. Bortimot alle benyttet seg av egenskaper i landskapet, som høyder og bergknauser, i forsvaret.
Selv om de var bygget for å vare og benyttet mer stein i konstruksjonen enn i de fleste andre japanske bygninger, var borgene fortsatt hovedsakelig konstruert i treverk, og mange ble ødelagt i løpet av årene. Dette var særlig sant i løpet av perioden som kalles Sengoku («de(n) krigende stat(ers) tid», 1467–1603), da mange av disse borgene ble først bygd. Mange av dem ble senere ombygd, enten senere i Sengoku-tiden, i den påfølgende Edo-tiden (1603–1867), eller i vår tid som nasjonale kulturminnesteder eller museer.
I dag er det mer enn et hundre japanske borger fortsatt bevart, eller delvis bevart. Det er dog beregnet at det en gang har vært bygget 4 000 borger i Japan.[1] Noen borger, slike som ved Matsue og Kōchi, begge bygget i 1611, er bevart i deres opprinnelige form ved at de ikke har blitt påført skader fra beleiring eller andre farer. Den føydale borgen i Hiroshima som først ble bygget på 1590-tallet ble helt ødelagt i 1945 under atombombingen av byen, men det ble bygget en tro kopi i 1958 som tjener som et museum.[2]
Det japanske skrifttegnet'城', normalt lest som shiro, er lest som jō når det er knyttet til et ord, eksempelvis navnet på en bestemt borg. Av den grunn er festningen i Osaka kalt for Ōsaka-jō (大阪城) på japansk.