Schloss Charlottenburg
From Wikipedia, the free encyclopedia
Schloss Charlottenburg (Schloß Charlottenburg) er et slott i bydelen Charlottenburg i Berlin.
Schloss Charlottenburg | |||
---|---|---|---|
Beliggenhet | |||
Land | Tyskland[1][2] | ||
Sted | Charlottenburg-Wilmersdorf | ||
Historiske fakta | |||
Eier(e) | Stiftung Preußische Schlösser und Gärten Berlin-Brandenburg | ||
Arkitekt | Johann Arnold Nering Johann Friedrich Eosander Georg Wenzeslaus von Knobelsdorff Carl Gotthard Langhans | ||
Stilretning | Barokkarkitektur, rokokko, nyklassisistisk arkitektur | ||
Etablert | 1791 | ||
Kart | |||
Schloss Charlottenburg 52°31′16″N 13°17′45″Ø | |||
Nettsted | |||
Nettsted | Offisielt nettsted | ||
Slottet ble bygget i italiensk barokkstil mellom 1695 og 1699 av arkitekten Arnold Nering på oppdrag fra Sophie Charlotte, kurfyrst Fredrik IIIs hustru. Etter kroningen av Fredrik til prøyssisk konge og Sophie Charlotte til dronning i Königsberg i 1701, ble Charlottenburg, som opprinnelig hadde vært anlagt som sommersted, utviklet til et praktfullt anlegg av arkitekten Eosander von Göthe. Etter dronningens død i 1705 fikk slottet navnet Charlottenburg. Mellom 1709 og 1712 fulgte en videre utbygging, hvor bl.a. den markante slottskuppelen og orangeriet oppstod.
Etter Fredrik Is død i 1713 førte slottet en skyggetilværelse under etterfølgeren Fredrik Wilhelm I. Men da Fredrik den store kom til makten i 1740, lot han slottet utvide under ledelse av arkitekten Georg Wenzeslaus von Knobelsdorff. Bl.a. ble den østlige «nye fløyen» bygget. Senere konsentrerte Fredrik seg imidlertid mest om sitt slott Sanssouci i Potsdam, ferdigstilt 1747.
I sin endelige form ble slottet ferdigstilt under Fredrik Wilhelm II, med det vestlige tilbygget som rommer slottsteater og det lille orangeriet, oppført av Carl Gotthard Langhans.