San Francisco-sounden
From Wikipedia, the free encyclopedia
San Francisco-sounden refererer til den amerikanske rockemusikken som ble spilt på konserter og innspilt i studio av rockegrupper basert i San Francisco i California fra midten av 1960-tallet og fram til tidlig på 1970-tallet. Den ble assosiert med det motkulturelle samfunnet i San Francisco i disse årene.[1][2] San Francisco er vestvendt havneby, en by som var «akkurat stor nok», men ikke like manisk som New York City eller så utstrakt som Los Angeles, og kunne således ha en egen kultur og samlingssted.[3][4] I henhold til journalisten Ed Vulliamy, «En kjerne med band fra Haight-Ashbury spilte sammen med hverandre, for hverandre, spilte gratis, og ved Chet Helms' Avalon Ballroom og Bill Grahams Fillmore».[5] Spredningen i sjanger var stor, fra relativt mainstream til mer obskure grupper.
Ralph J. Gleason, jazzkritikeren og spaltist fra San Francisco Bay Area, hadde etablert det første tidsskriftet for jazzmusikk, Jazz Information, i 1939. Gleason var åpen for nye musikalske uttrykk. Han beundret San Franciscos nye musikalske scene på midten av 1960-tallet og ønsket vise det oppmerksomhet. I henhold til en introduksjon til et TV-program som Gleason ledet: «I hans syndikerte avisspalte har herr Gleason vært den fremste tolkeren av den musikken som har kommet ut av det han kaller «USAs Liverpool». Herr Gleason mener at rockegruppene i San Francisco kommer med et seriøst bidrag musikkhistorien.»[6] Gleason ble deretter en av grunnleggerne av det landsomfattende hippe magasinet Rolling Stone, som var dedikert den nye rockemusikken og dens samtid.