Salvatore Quasimodo
From Wikipedia, the free encyclopedia
Salvatore Quasimodo (født 20. august 1901, død 14. juni 1968) var en italiensk lyriker og litteraturkritiker. Han ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1959.
Salvatore Quasimodo | |||
---|---|---|---|
Født | 20. aug. 1901[1][2][3][4] Modica[5][6][2][3] | ||
Død | 14. juni 1968[1][2][3][4] (66 år) Napoli[5][6][2][3] | ||
Beskjeftigelse | Lyriker,[7][8] lingvist, skribent,[9][8] oversetter,[7][8] manusforfatter, universitetslærer, journalist, litteraturkritiker, kritiker[7] | ||
Utdannet ved | Ist. Tec. Economico A.M. Jaci (–1919)[2] | ||
Ektefelle | Bice Donetti (1927–1946)[2] Maria Cumani Quasimodo (1948–)[2] | ||
Barn | Alessandro Quasimodo[10] | ||
Nasjonalitet | Kongedømmet Italia (1901–1946) Italia (1946–1968) | ||
Gravlagt | Cimitero Monumentale di Milano[11] | ||
Språk | Italiensk,[12][13] engelsk, fransk, spansk | ||
Medlem av | American Academy of Arts and Sciences | ||
Utmerkelser | Nobelprisen i litteratur (1959)[14][15] Etna-Taormina-prisen (1953) | ||
Periode | Hermetisisme | ||
Notable verk | Lirici greci, Q3604704, Q3612364, Ed è subito sera, Q3731105, Oboe sommerso, Q4006171, Q15617209, Q15617306, Q16559643, Q16570856, Odore di Eucalyptus ed altri versi, Poesie, Ed è subito sera, Il falso e il vero verde | ||
Nettsted | http://www.salvatorequasimodo.it/ | ||
IMDb | IMDb | ||
Nobelprisen i litteratur 1959 |
I 1908, da Quasimodo var 7 år gammel, flyttet familien til Messina, ettersom hans far hadde blitt sendt dit for å hjelpe befolkningen som var rammet av et ødeleggende jordskjelv. Inntrykkene han fikk fra effektene av naturkreftene hadde en stor innvirkning på den unge Quasimodo. I 1917 var Quasimodo med på å grunnlegge avisen Nuovo Giornale letterario hvor han publiserte sine første dikt. I 1919 flyttet han til Roma for å fullføre sine ingeniørstudier, men dårlige økonomiske forhold tvang ham til å finne en jobb som teknisk designer. I mellomtiden studerte han gresk og latin.
I 1929 ble Quasimodo invitert til Firenze av Elio Vittorini, som hadde giftet seg med Quasimodos søster. Her møtte han kjente poeter som Alessandro Bonsanti og Eugenio Montale. I 1930 tok Quasimodo en jobb ved Italias ingeniørkorps i byen Reggio Calabria. Selv om han var en frittalende anti-fascist tok ikke Quasimodo del i den italienske motstanden mot den tyske okkupasjonen under den andre verdenskrig. I juni 1968 ble Quasimodo rammet av en hjerneblødning, og han døde noen dager senere på sykehuset i Napoli. Han ble begravet i Milano.