Salutt
løsskudd som æresbevisning / From Wikipedia, the free encyclopedia
Salutt (av latin: salutare, å hilse) er avfyring av et bestemt antall løsskudd med kanoner eller håndvåpen, som honnør eller æresbevisning. Denne form for etikette har sin opprinnelse i sjømilitær tradisjon.
Offentlig salutteres det i Norge fra saluttpliktige orlogsfartøy og fra festninger med saluttplikt[1] , for eksempel ved statsbesøk og flåtebesøk og andre særlig høytidelige anledninger, fastsatt av de militære myndigheter i hvert enkelt tilfelle. Det salutteres fast på 8. mai, 17. mai og 7. juni, og på fødselsdager for myndige medlemmer av kongehuset. Tidspunktet for slik fast salutt er kl. 12 på hverdager og kl. 13 på helligdager. Barnefødsler, bryllup, tronskifte, dødsfall og gravferdshøytideligheter i kongehuset markeres likeledes med salutt.
Den største (og i praksis vanligste) salutt innebærer 21 skudd avfyrt med 5 sekunders mellomrom, undertiden dobbelt salutt (2 x 21 skudd med 60 sekunders mellomrom mellom skuddseriene). Sørgesalutt avgis med 30 sekunders opphold mellom hvert skudd.
Offentlig salutt med håndvåpen foretas i Norge bare i militære begravelser i krigstid.
For saluttering i privat regi gjelder egne regler, både med saluttkanon og egnede håndvåpen.