Robert Johnson
amerikansk bluessanger og -musiker / From Wikipedia, the free encyclopedia
Robert Leroy Johnson (født 8. mai 1911, død 16. august 1938) var en amerikansk musiker som er en av de mest kjente deltablues-sangerne og gitaristene.
Robert Johnson | |||
---|---|---|---|
Født | 8. mai 1911[1][2][3][4] Hazlehurst | ||
Død | 16. aug. 1938[5][1][2][4] (27 år) Greenwood | ||
Beskjeftigelse | Gitarist, blues singer, sanger og låtskriver, gateartist | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Utmerkelser | Grammy Lifetime Achievement Award (2006) Rock and Roll Hall of Fame (1986)[6] | ||
Musikalsk karriere | |||
Sjanger | Deltablues, Blues, country blues | ||
Instrument | Gitar, vokal[7] | ||
Aktive år | 1929–1938 | ||
Plateselskap | Columbia Records | ||
IMDb | IMDb | ||
Delta Blues knytter an til den blues som utviklet seg i Mississippi Delta-regionen vest i delstaten Mississippi.
Robert Johnson begynte ikke å spille inn plater før tre år før sin død. Til tross for denne korte perioden i musikkindustrien, er han i ettertiden blitt meget anerkjent og populær, og han har hatt stor påvirkning på et vidt spekter av musikere, der han blant noen blir betraktet nærmest som en «halvgud». Blant hans velkjente fanbase finner man artister som Led Zeppelin, Bob Dylan, Rolling Stones, Eric Clapton og Cream. Han er av enkelte betraktet som «rockens bestefar», og i 1980 ble Johnson posthumt valgt inn i Blues Hall of Fame.[8] Albumet King of the Delta Blues Singers fra 1936 kåret til det mest innflytelsesrike albumet i vestlig rocks historie i Dagens Næringsliv 6. august 2006.