Ricardo Bofill
spansk arkitekt / From Wikipedia, the free encyclopedia
Ricardo Bofill Leví (født 5. desember 1939 i Barcelona, død 14. januar 2022 samme sted) var en katalansk arkitekt og byplanlegger. Han regnes som representant for postmodernismen.[9]
Ricardo Bofill | |||
---|---|---|---|
Født | Ricardo Bofill Leví 5. des. 1939[1][2][3][4] Barcelona[1] | ||
Død | 14. jan. 2022[2][5] (82 år) Barcelona[6] | ||
Beskjeftigelse | Arkitekt, byplanlegger, filmregissør, skribent | ||
Utdannet ved | Université de Genève | ||
Ektefelle | Serena Vergano | ||
Partner(e) | Marta de Vilallonga Serena Vergano Annabelle d'Huart Loulou de la Falaise | ||
Far | Emilio Bofill | ||
Søsken | Anna Bofill Levi | ||
Barn | Ricardo Emilio Bofill Pablo Bofill | ||
Nasjonalitet | Spania[7] | ||
Utmerkelser | Offiser av Ordre des Arts et des Lettres Sankt Georgskorset (1993)[8] | ||
Bofill ble utdannet arkitekt fra Genève. I 1963 grunnla han Taller de Arquitectura, en internasjonal arkitektgruppe, som i tillegg til å tegne byggverk også har utarbeidet byplaner og parker.[10]
Blant hans arbeider er Meritxellhelligdommen i Andorra (1974), bolighuset Walden 7 i Barcelona (1974), kvarteret Antigone i Montpellier (1978-2000), Barcelona internasjonale lufthavn T2 (1988-1991), Shepherd School of Music ved Rice University i Houston i Texas (1988), Bofills båge, et halvsirkelformet bolighus på Södermalm i Stockholm (1992), og Teatre Nacional de Catalunya (1997).
I 1993 ble han tildelt den katalanske utmerkelsen Sankt Georgskorset.[11]