Ralph Bunche
From Wikipedia, the free encyclopedia
Ralph Johnson Bunche (født 7. august 1904, død 9. desember 1971) var en amerikansk borgerrettsforkjemper og diplomat.
Ralph Bunche | |||
---|---|---|---|
Født | 7. aug. 1904[1][2][3][4] Detroit[5] | ||
Død | 9. des. 1971[6] (67 år) New York | ||
Beskjeftigelse | Diplomat, statsviter | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Harvard University (–1928) (akademisk grad: Master of Arts)[7] University of California Harvard University (–1934) (akademisk grad: ph.d.)[7] Jefferson High School | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Gravlagt | Woodlawn gravlund | ||
Medlem av | American Academy of Arts and Sciences Phi Beta Kappa New York City Board of Education (1958–1964)[5] Black Cabinet[5] | ||
Utmerkelser | Nobels fredspris (1950)[8][9] Spingarn-medaljen (1949)[10] Presidentens frihetsmedalje | ||
Signatur | |||
Nobels fredspris 1950 |
Før andre verdenskrig studerte Bunche kolonipolitikk i Vest-Afrika. Han gikk inn i staben til Gunnar Myrdal som forsket på rasemotsetninger i USA. Under andre verdenskrig ble han den første afroamerikaner som fikk en toppstilling i USAs utenriksdepartement.[11]
I 1946 gikk han i FNs tjeneste og ble av generalsekretær Trygve Lie sendt til Midtøsten for planlegge en deling av Palestina mellom arabere og jøder. Araberne aksepterte ikke noen jødisk stat og gikk til krig mot Israel. Da Folke Bernadotte ble drept av jødiske ekstremister høsten 1948, måtte Bunche erstatte ham i denne oppgaven. Han lyktes å oppnå en våpenhvile etter vanskelige forhandlinger. I 1950 ble han tildelt Nobels fredspris for sin mekling i Palestina fra 1948 til 1949. Han ble dermed den første afroamerikaner som mottok fredsprisen.[11][12]