Pytagoras
gresk matematiker / From Wikipedia, the free encyclopedia
Pytagoras (gresk: Πυθαγόρας) (født ca. 570 f.Kr. på Samos, død ca. 490 f.Kr. i Kroton i Calabria) var en gresk filosof, mystiker og matematiker, samt grunnlegger av den pytagoreiske skolen, et filosofisk, matematisk og religiøst brorskap i Kroton.
Pytagoras | |||
---|---|---|---|
Født | Πυθαγόρας 6. århundre f.Kr.[1] Samos | ||
Død | 490-årene f.Kr.[2] Metapontion[2] | ||
Beskjeftigelse | Matematiker, filosof, politiker, skribent, musikkforsker, musikkteoretiker | ||
Ektefelle | Theano | ||
Far | Mnesarchus | ||
Barn | Mnesarchus Myia Damo Telauges Arignote | ||
Nasjonalitet | Samos | ||
Navnet skrives både «Pytagoras» og «Pythagoras». Språkrådet anbefaler en navneform uten bokstaven h.[3]
All kjennskap i dag til Pytagoras kommer fra senere omtale, og ingenting skriftlig er kjent fra Pytagoras’ egen hånd. I studiet av Pytagoras’ liv og tankesett kan det være vanskelig å skille fakta fra hypoteser, gjetninger og anekdoter. Han er blitt omtalt som mystiker, vismann, religiøs leder, karismatisk figur, guru, magiker, sjaman, filosof, kosmolog, matematiker og vitenskapsmann.[4]
Pytagoras' tanker kom til å påvirke mange senere filosofer, inkludert Platon og Aristoteles, og dermed mye av senere vestlig filosofi. Han er også gitt æren for å ha konstruert ordet «filosof» (= visdomsvenn). En rekke vitenskapelige oppdagelser tillegges Pytagoras, både innenfor matematikk, musikkteori og astronomi. Dette inkluderer Pytagoras’ læresetning, stemming, jordas kuleform, samt forbindelsen mellom morgenstjernen og aftenstjernen.