Protektoratet
From Wikipedia, the free encyclopedia
Protektoratet er den vanligste betegnelsen på perioden 1653–1659 i Storbritannias historie og den styreform som var rådende i denne perioden. Betegnelsen kommer fra tittelen Oliver Cromwell og senere hans sønn Richard Cromwell brukte, Lord Protector. Under det engelske samveldet, det som monarkister kaller for Interregnum, mellomtiden, ble England England, Wales, Irland og Skottland styrt som en republikk. Protektoratet begynte i 1653 som følge av at rumpparlamentet ble oppløst og deretter også Barebones parlament, hvilket førte til at Cromwell ble utnevnt til Lord Protector av samveldet. Innenlands førte det til stabilitet og velordnet sivilt styre, restaurering av de tradisjonelle former og med det fredfylte og omfattende tilnærming, begynte prosessen med å samle og bilegge striden og sårene fra borgerkrigsårene. Det skapte også en plattform for ytterligere reformer. Utenlandsk var styret sterkt og intervensjonistisk og fikk internasjonal respekt.[1] Da Oliver Cromwell døde i september 1658 fulgte politisk kaos. Hans etterfølger som Lord Protector var hans sønn Richard Cromwell, og som ikke var i stand til holde på kontrollen over parlamentet og hæren. Han ble tvunget til å gå av og således oppløse protektoratet og gi fra seg makten til det gamle rumpparlamentet i mai 1659.[2]
- Denne artikkelen omhandler en periode i Storbritannias historie. Se protektorat for informasjon om styreformen.