Pipin av Herstal
From Wikipedia, the free encyclopedia
Pipin av Herstal (fransk: Pépin, født ca. 635, død 16. desember 714) var en frankisk statsmann og militær leder som var den faktiske herskeren av Frankerriket som rikshovmester (maior domus) i Austrasia fra 680 og av Neustria og Burgund fra 687 til han døde i 714. Han tok tittelen som hertug og fyrste av frankerne ved hans erobring av alle de frankiske rikene. Han styrte tre franske riker i nær tretti år som den faktiske konge og døde rundt åtti år gammel.
Pipin av Herstal | |||
---|---|---|---|
Født | ca. 645[1] Herstal | ||
Død | 16. des. 714[1] Jupille-sur-Meuse[2][3][4] | ||
Beskjeftigelse | Politiker | ||
Embete |
| ||
Ektefelle | Plectrude[1] Alpaida[5][6] | ||
Far | Ansegisel[7][1] | ||
Mor | Begga[7][1] | ||
Søsken | Martin of Laon | ||
Barn | Drogo av Champagne[8] Grimoald den yngre[9] Karl Martell[10][11] Childebrand[12] | ||
Som sønn av den mektige frankiske statsmannen Ansegisel arbeidet Pipin for å etablere sin familie, pipinidene, som den mektigste adelsslekten i Frankerriket. Han var i stand til virkeliggjøre sin drømmer ved å bli maior domus i Austrasia i 680. Pipin satte i gang flere kriger for å øke sin makt og utvide sine områder. Han forente alle de frankiske rikene ved å erobre Neustria og Burgund i 687. I utenlandske konflikter økte Pipin frankernes makt ved å underkaste folk som alamannerne, friserne, og østfrankere, og begynte også misjonsprosessen i konvertere de ulike germanske folkene til kristendommen, særlig friserne.
Pipins statsmannskunst betydde ytterligere reduksjon av den kongelige autoriteten til merovingerslekten, og for godkjennelse for den ubestridte retten til å herske for hans egen slekt. Derfor kunne Pipin navngi sin sønnesønn Teudoald som arving, men det ble ikke akseptert av hans mektige sønn Karl Martell, noe som førte til en innbyrdeskrig hvor sistnevnte sto igjen som seirende.