Pierre Charron
From Wikipedia, the free encyclopedia
Pierre Charron (født 1541 i Paris, død 16. november 1603 samme sted) var en fransk teolog og filosof.
Pierre Charron | |||
---|---|---|---|
Født | 1541[1][2] Paris | ||
Død | 16. nov. 1603[3][4][5][6] Paris | ||
Beskjeftigelse | Filosof, teolog, skribent, geistlig | ||
Utdannet ved | Université de Montpellier | ||
Nasjonalitet | Frankrike[1] | ||
Charron var oppinnelig jurist, og ble katolsk prest. Han bodde for det meste i Bordeaux. Han var venn av Michel de Montaigne, og gjorde seg først bemerket ved sin polemikk mot de reformerte. Charron inntok romersk-katolske rettroende standpunkter, og argumenterte for kristendommens sannheter i sin bok Traité des trois vérités (1594).
Han viste også frisinnede sympatier og tanker beslektet med Montaignes.
Hans senere arbeid De la sagesse (1601) ble derimot oppfattet som et ateistisk skrift. I denne boken anses moralen atskilt fra religionen, og Charron henviser til den mennesklige natur som grunnlag for moral og politikk. Charron hevdet at mennesket fra naturen hadde fått en god og tilstrekkelig drivkraft for et moralsk liv. Religionen var en sak for seg, mennesket kunne og burde handle rett, uansett troen på et paradis og et helvete.