Pesten i London 1665
From Wikipedia, the free encyclopedia
Pesten i London 1665, på engelsk kjent som The Great Plague («Den store pesten») var en voldsom epidemi som varte fra 1665 til 1666. Det var det siste store utbruddet av byllepest som skjedde i England. Det skjedde innenfor en århundrelang periode av den andre pestpandemi, en omfattende periode av tilbakevendende epidemier av byllepest som begynte i Europa i 1347, det første året med Svartedauen, et utbrudd som synes å ha omfattet andre former som lungepest, og varte til 1750.[1]
Den store pesten drepte beregnet rundt 100 000 mennesker, bortimot en fjerdedel av Londons befolkning.[2] Pesten var forsaket av Yersinia pestis, en bakterie som tilhører familien enterobakterier, som forårsaker byllepest og lungepest. Den er vanligvis overført via bittet til infiserte lopper på rotter. Selv om omfanget var langt mindre enn den tidligere Svartedauen, huskes den i Storbritannia som «Den store pesten» ettersom den var det siste store utbruddet av pest i Europa.[3][4]