Pavedømmets historie
fra apostelen Peters tid til idag / From Wikipedia, the free encyclopedia
Pavedømmets historie strekker seg fra apostelen Peters tid og til i dag, og tar for seg paveembetet som tilfaller den katolske biskopen av Roma.
Biskopene av Roma hadde ikke verdslig makt før keiser Konstantins regjeringstid. I middelalderen, etter Romas fall, måtte pavedømmet forholde seg til de mange fyrstene på og rundt Den italienske halvøy. Periodene som fulgte er kjent som det østgotiske pavedømme, det bysantinske pavedømme og det frankiske pavedømme. Med tida befesta pavedømmet sine territoriale krav på halvøya, og områdene blei kjent som Pavestatene. De følgende århundrene blei nabostatenes innflytelse på pavedømmet erstatta av mektige romerske dynastier under saeculum obscurum, den crescentiske tid og det tusculanske pavedømme.
Fra 1048 til 1257 møtte pavedømmet store vanskeligheter med lederne og kirkene i Det tysk-romerske rike og Det bysantinske rike. Sistnevnte konflikt endte med det store skisma i 1054, som delte kirka i to, Den katolske kirke i vest og Den ortodokse kirke i øst. Fra 1257 til 1377 residerte paven i Viberto, Orvieto og Perugia, og så i Avignon i Frankrike, selv om han var biskop av Roma. Pavenes tilbakekomst til Roma etter Avignon-pavedømmet blei etterfulgt av Det vestlige skisma, som delte den vestlige kirke mellom to, og på et tidspunkt tre personer som gjorde krav på å inneha det samme paveembetet.
Renessansepavedømmet er kjent for støtten til kunst, kultur og arkitektur, store inngrep i politiske maktkamper i Europa og teologiske utfordringer knytta til pavelig autoritet. Som følge av den protestantiske reformasjonen, stod reformasjonspavedømmet og barokkpavedømmet for å lede Den katolske kirke gjennom motreformasjonen. Pavene i revolusjonstida var vitne til den største ekspropriasjonen i kirkas historie, da kirkas eiendommer og formuer blei beslaglagt under den franske revolusjon og de som fulgte rundt om i Europa. Da Det romerske spørsmål oppstod som følge av Italias samling og at Roma blei erklært hovedstad, mista pavedømmet grepet om pavestatene. Senere, som følge av Lateranoverenskomsten i 1929, blei Vatikanstaten oppretta i Roma.