Opplyst enevelde i Europa
From Wikipedia, the free encyclopedia
Perioden med opplyst enevelde i Europa (1648 - 1789) er en periode der Europa beveger seg vekk fra overtro og religionskamp og mot et tankesett der rasjonelle og opplyste avgjørelser skulle styre. Store deler av denne perioden sammenfaller også med Opplysningstiden. I denne ble tredjestanden, det vil si alle som ikke var konge, kirkelige eller adelige, mektigere, mer belest og mer opptatt av politikk.
- Denne delen av Europas historie er del av Tidlig moderne tid
Artikkelen inngår i serien om |
---|
Epoker |
Tidlig moderne tid |
Mange intellektuelle mente at det ideelle styret i Europa var opplyst enevelde, et styre der en klok monark hadde all makt, og brukte den forsiktig for å styre nasjonen mot framgang. Verken kirken eller adelen skulle påvirke kongen. I realiteten eksisterte ingen slike styrer helt, men både Frankrike og Danmark kom nære i vest. I øst var det helt andre regler, og mye sto på kongens person. Sterke ledere hadde mye makt, mens svake ledere ble utnyttet av hoffintriger og sterke adelige.
Europa fulgte ett mønster her som kom til å vare ut til 1870 - Frankrike dominerte militært på landjorda, mens den britiske marine var overlegen på havet. Tidligere stormakter som Spania og Portugal var nå helt akterutseilt, og nasjoner som begynte som stormakter, som Polen, Sverige og Nederland, avsluttet perioden som annenrangs makter. Samtidig kom tre nye stormakter til: Østerrike, Preussen og Russland.
Borgerskapets makt begynte å vise seg. Forlagssystemet var et system der bondekoner serieproduserte varer ved å karre, spinne, veve eller gjøre annet håndarbeid systematisk. Dette var begynnelsen på den industrielle revolusjonen. Borgere som så seg lei av det økonomiske systemet som favoriserte kongens nærmeste, snakket om et friere system, som ga grobunn for Adam Smiths verk om en liberalistisk økonomi. Deres politiske avmakt førte til at det ulmet i visse kolonier, og til slutt lyktes det de britiske koloniene i Nord-Amerika å erklære selvstendighet.