Olav V
konge av Norge / From Wikipedia, the free encyclopedia
Olav V (født Alexander Edward Christian Frederik, prins av Danmark,1903–1991) var Norges konge fra 1957 til sin død i 1991. Han var medlem av Huset Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg og ble født i Storbritannia som sønn av prins Carl av Danmark og prinsesse Maud av Storbritannia. Ved sin død var han verdens eldste regjerende monark.[13]
Olav V Alexander Edward Christian Frederik, prins av Danmark | |||
---|---|---|---|
Født | Alexander Edward Christian Frederik 2. juli 1903[1][2][3][4] Appleton House (Norfolk, Storbritannia) | ||
Død | 17. jan. 1991[5][1][2][3] (87 år) Kongsseteren (Oslo, Norge) | ||
Beskjeftigelse | Monark | ||
Utdannet ved | Balliol College Krigsskolen | ||
Ektefelle | Märtha (1929–1954)[6][7] | ||
Far | Haakon VII | ||
Mor | Maud av Norge | ||
Barn | Ragnhild Astrid, fru Ferner Harald V | ||
Nasjonalitet | Norge (1905–) Danmark (1903–1905) | ||
Gravlagt | Akershus slott og festning | ||
Utmerkelser | 31 oppføringer
Storkors av Æreslegionen
Croix de guerre 1939–1945 Ridder av Det gyldne skinns orden Æresridder av storkorset av Bath-ordenen (1946)[8] Storkorsridder av Royal Victorian Order Øverstkommandant av Legion of Merit Krigsmedaljen Holmenkollmedaljen (1968) St. Olavs Orden Nansenprisen (1961) Stjerneordenen Médaille militaire Legionær av Legion of Merit Roseordenen Krigskorset Det kongelige Victoriakjedet (1955) Elefantordenen (1921) Storkors i særklasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden Kjede av Krysantemumsordenen Storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden Ærestegn i gull av Ærestegnet for fortjenester Storkors av Avizordenen[9] Storkjede av Santiago av sverdets orden[9] Serafimerordenen (1926) Jubileumsmedaljen for 2500-året for grunnleggelsen av det iranske sjahdømmet Storkors med kjede av Frigjøreren San Martins orden[10] Frelserens orden Dannebrogordenen Storkors med kjede av Finlands hvite roses orden (1926)[11] Hosebåndsridder[12] Tistelordenen[12] | ||
Valgspråk | Alt for Norge | ||
Nettsted | www | ||
Norges konge | |||
21. september 1957–17. januar 1991 | |||
Forgjenger | Haakon VII | ||
Etterfølger | Harald V | ||
Våpenskjold | |||
Artikkelen inngår i serien om |
---|
Monarkiet i Norge |
Norges statsråd • Hoffet • Garden • Kronregaliene • St. Olavs Orden • Fortjenstordenen • Kongens fortjenstmedalje • Nyttårstale • «Alt for Norge» • Kongesangen • Kongeflagget |
Kongehuset |
Harald V • Sonja • Haakon • Mette-Marit • Ingrid Alexandra |
Kongerekken |
Haakon VII • Maud • Olav V • Märtha • Arvefølgen • Valgspråk • Huset Glücksburg • Mausoleet |
Kongens boliger |
Slottet • Bygdøy • Oscarshall • Skaugum • Kongsseteren • Prinsehytten • Gamlehaugen • Stiftsgården • Ledaal • Kongeskipet |
Andre familiemedlemmer |
Han ble kronprins og tronarving til den norske tronen da hans far ble valgt til konge i 1905. Han var den første tronarving til den norske trone som vokste opp i Norge siden Olav IV Håkonsson, og hans foreldre passet på å gi han en så norsk oppvekst som mulig.[trenger referanse] Som forberedelse til sine framtidige kongelige plikter gikk han på både sivile og militære skoler. I 1929 giftet han seg med sin kusine[14] og tremenning[15] prinsesse Märtha av Sverige. Under den andre verdenskrig var hans lederskap høyt verdsatt og han ble utnevnt til Norges forsvarssjef i 1944. Ved sin død var han det siste gjenlevende barnebarnet til Edvard VII av Storbritannia og hans kone Alexandra av Danmark.
Kong Olav hadde en folkelig og jordnær væremåte som gjorde ham populær og gav ham tilnavnet «Folkekongen».[16] I en avstemning i NRK i 2005 ble Olav kåret til «Århundrets nordmann».[17]