Oase
From Wikipedia, the free encyclopedia
Oase (senlatin oasis, fra gresk oasis, «fruktbart sted»)[1] er et fruktbart område ved en isolert vannkilde i en ørken eller halvørkenmiljø,[2] som opprettholder plantelivet og gir habitat for dyr. En oase oppstår gjennom at en grunnvannstrøm kommer fram til overflaten. Overflatevann kan være tilstede, eller vann kan bare være tilgjengelig fra brønner eller underjordiske kanaler skapt av mennesker. I blant oppstår det mange plantevekster omkring vannkilden som lever ekstra godt når vannet er i umiddelbar nærhet og trenger derfor ikke å ha lange røtter for å nå grunnvannet. I geografisk sammenheng kan en oase være en nåværende eller tidligere rastestopp på en transportvei, eller mindre enn frodig beliggenhet som likevel gir tilgang til underjordisk vann gjennom dype brønner skapt og vedlikeholdt av mennesker.
- For den kristne bevegelsen, se OASE-bevegelsen.