Normannisk arkitektur
From Wikipedia, the free encyclopedia
Normannisk arkitektur er betegnelsen for typer av romansk arkitektur som ble utviklet av normannerne i land som var under deres innflytelse på 1000-tallet og 1100-tallet. Særlig blir betegnelsen bruket om engelsk romansk arkitektur. Normannerne introduserte et stort antall festninger og befestninger, inkludert normanniske borgtårn, og på samme tid klostre, abbedier, kirker og katedraler i en stil som er karakterisert av de vanlige romanske rundbuene, særskilt over porter, døråpninger, og vinduer, eller i form av tønnehvelv eller ribbehvelv basert på rundbuen som konstruksjonsprinsipp. Som all romansk arkitektur er også den normanniske kjennetegnet av massive murvegger med relativt få og små åpninger og preget av de storstilte proporsjoner sammenlignet med andre regionale varianter av romansk arkitektur.