Nomadisk husdyrhold
From Wikipedia, the free encyclopedia
Nomadisk husdyrhold er en form for pastoralisme der husdyr gjetes til ferske beitemarker mellom ulike områder for å beite på. Dyreeierne dyrker ikke jorda, men driver flokkene sine til nye beiter, som eksempel til vinter- og sommerbeite. De tar vare på dyra og drar nytte av deres produkter. Ekte nomader følger et uregelmessig bevegelsesmønster, i motsetning til transhumans, hvor sesongens beitemarker er faste.[1] I Norge skjer det ved å drive tamdyrene til seter, et sesongdrevet anlegg for husdyrbruk i utmarksområder.[2] Nomadisk husdyrhold er ofte praktisert i regioner med lite dyrkbar jord, typisk i utviklingsland, spesielt i steppelandene nord for jordbrukssonen i Eurasia.[3]
Av de estimerte 30–40 millioner nomadiske husdyrholdet over hele verden,[4] finnes de fleste i Sentral-Asia og regionen Sahel i nordlige og vestlige Afrika, som fulani-, tuareg- og tubufolkene, med noen også i Midtøsten, som tradisjonelle beduiner, og i andre deler av Afrika, som Nigeria og Somalia. Økende antall bestander kan føre til overbeiting av området og ørkenspredning dersom land ikke får gjenopprettes fullt ut mellom en beiteperiode og den neste. Økt inngjerding og inngjerding av land har redusert arealmengden for denne praksisen.[5][6]