Nikodemusevangeliet
From Wikipedia, the free encyclopedia
Nikodemusevangeliet er en apokryf fra middelalderen som gir seg ut for i første del å være fariseeren og rådsherren Nikodemus' referat av Pontius Pilatus' samtale med den arresterte Jesus og de anklagende jødene, og i siste del for å gjengi hellige skriftruller om Jesu opphold i dødsriket.
Nikodemus skal ifølge apostelen Johannes ha oppsøkt Jesus i ly av mørket for å advare ham om anklagene reist mot ham av de jødiske lederne.[1] I 7,50 fortelles at Nikodemus spurte rådherrene: «Loven vår dømmer vel ikke et menneske uten forhør, før en har fått vite hva det har gjort?»[2] Etter Jesu korsfestelse skal Nikodemus ha sluttet seg til rådsrepresentanten Josef fra Arimateas følge: «Også Nikodemus var der, han som kom til Jesus første gang om natten. Han hadde med seg en blanding av myrra og aloe, omkring hundre pund» til begravelsen.[3]
At det finnes i overkant av 350 latinske manuskripter til hele Nikodemusevangeliet vitner om dens tidligere utbredelse og popularitet. Et tillegg til skriftet gir seg ut for å være Pilatus' egen rapport til keiseren etter hendelsene i Jerusalem, et annet inneholder legenden om St. Veronika og svetteduken.