New Zealands geografi
From Wikipedia, the free encyclopedia
New Zealand ligger i Oseania, sør i stillehavet og sørøst for Australia, og består av to hovedøyer – Nordøya og Sørøya og mange mindre (se Øyer i New Zealand). De mest betydningsfulle av de mindre øyene er Stewart Island, Waiheke Island, Great Barrier Island og Chathamøyene. Landets totale areal er 268 680 km²[1], og landets kystgrense er på 15 134 km[2].
New Zealand | |||
---|---|---|---|
41°00′S 174°00′Ø | |||
Areal | 268 680 km² | ||
Høyder – Høyeste – Laveste | Mount Cook 3 724 m Stillehavet 0 m | ||
Kystlinje | 15 134 km | ||
Naturressurser | kull, jernmalm, naturgass, vannkraft, gull, kalksten, tømmer | ||
Arealbruk – Dyrket mark – Avlinger – Annet | 5,54% 6,92% 87,54% | ||
Irrigert land | 2 850 km² | ||
Klimaet er temperert, med store regionale kontraster. Landet er preget av fjell med sletter langs kysten. 5,8 % av landet er dyrket mark og 6,44 % permanente avlinger. Landets viktigste naturlige ressurser er naturgass, jernmalm, sand, kull, tømmer, vannkraft, gull, kalksten. Det høyeste punktet er Mount Cook, som er 3 724 meter høyt. Det er vanlig med jordskjelv, men disse er som regel ikke alvorlige, og det er vulkansk aktivitet på øyene.
Landets hovedstad er Wellington, den sørligste hovedstaden i verden.