Mustafa Kemal Atatürk
grunnlegger og tidligere leder av Republikken Tyrkia / From Wikipedia, the free encyclopedia
Mustafa Kemal Atatürk[13] (født 1881 i Selanik, Det osmanske riket (nå: Thessaloniki, Hellas), død 10. november 1938 i Istanbul, Tyrkia) var en tyrkisk feltmarskalk og statsmann. Han grunnla den tyrkiske republikken etter første verdenskrig og Det osmanske rikets fall, og ble også landets første president.
Mustafa Kemal Atatürk | |||
---|---|---|---|
Født | Ali Rıza oğlu Mustafa 1881[1][2][3][4] Thessaloniki (Salonica Vilayet, Det osmanske rike)[5][6][7] | ||
Død | 10. nov. 1938[2][8][9][10] Dolmabahçepalasset (Beşiktaş, Tyrkia)[11] | ||
Beskjeftigelse | Politiker, offiser, statsmann, skribent, revolusjonær, arméoffiser | ||
Utdannet ved | Turkish Military Academy (1899–1902) Monastir Military High School (1896–) Ottoman Military College (–1905) | ||
Ektefelle | Latife Uşşaki (1923–1925) | ||
Far | Ali Rıza Efendi | ||
Mor | Zübeyde Hanım | ||
Søsken | Makbule Atadan | ||
Barn | 8 oppføringer
Sabiha Gökçen (adoptivbarn)
Ülkü Adatepe (adoptivbarn) Abdurrahim Tuncak (adoptivbarn) Afet İnan (adoptivbarn) Zehra Aylin (adoptivbarn) Rukiye Erkin (adoptivbarn) Nebile İrdelp (adoptivbarn) Sığırtmaç Mustafa (adoptivbarn) | ||
Parti | Det republikanske folkepartiet (1923–1938) | ||
Nasjonalitet | Tyrkia (1922–) Det osmanske rike (1881–1922) | ||
Gravlagt | Anıtkabir (1953–)[12] Ethnography Museum of Ankara (1939–1953)[12] | ||
Medlem av | Vatan ve Hürriyet Committee of Union and Progress | ||
Utmerkelser | 17 oppføringer
Sankt Aleksanders orden
Medal of Independence (1923) Liakat Medal (1915) Gallipoli-stjernen (1918) Imtiyaz Medal (1915) Jernkorset (1915) 3. klasse av Militærfortjenstkorset (1916) Bronze Military Merit Medal (1916) Silver Military Merit Medal (1917) Königlicher Kronen-Orden 1. Klasse (1918) 2. klasse av Mecidi-ordenen (1917) 2nd class, Order of the Medjidie (1916) 5. klasse av Mecidi-ordenen (1906) Order of Osmanieh 2nd Class (1916) Order of Osmanieh 3rd Class (1915) Order of Osmanieh 4th Class (1912) Jernkorset av 2. klasse (1917) | ||
President i Tyrkia (1923–1938) Statsminister i Tyrkia (1920–1921) | |||
Signatur | |||
Atatürk kjempet som offiser i den osmanske hæren under første verdenskrig, deretter mot Hellas i den gresk-tyrkiske krig, som varte fra 1919 til 1922. Han satte inn militære styrker mot Armenia i konfliktene med Russland, og spilte på det gjensidige misforholdet mellom armenere og kurdere i det historiske Armenia som omfattet dagens tyrkiske Kurdistan[klargjør] og østlige Anatolia.
Kort tid etter den gresk-tyrkiske krigen startet han en tyrkisk nasjonalistisk bevegelse i byen Ankara. Etter første verdenskrig hadde de allierte og Det osmanske riket fremforhandlet en fredsavtale som ble signert i Sévres den 10. august 1920. Sèvrestraktaten ble imidlertid annullert da Lausannetraktaten ble signert 24. juli 1923. Den tyrkiske sultanen var blitt avsatt allerede i 1922, og Mustafa Kemal ble valgt som president i Tyrkia i 1923. Konflikt med britene om den oljerike, kurdiske byen Mosul i sørøst førte til slutt til et åpent kurdisk opprør våren 1925.
Atatürk oppløste kalifatet og gjorde Tyrkia til et sekulært land. Han forbød bruk av det tradisjonelle hodeplagget fez, og innførte en rekke reformer som tillot kvinner å stemme, jordbruksreform, avskaffelse av islam som statsreligion og etablering av sekularisme, moderniserte språk- og utdannelsessystem, og innførte en straffelov etter vestlig modell.[14] Byen Ankara, som ligger i det sentrale anatoliske høylandet, ble republikkens nye hovedstad.
Atatürk anses som grunnleggeren av det moderne Tyrkia, og ble også nettopp derfor gitt navnet Atatürk (norsk: "tyrkernes far").