Moskusfe
art i gruppen sauer og geiter (kvegfamilien) / From Wikipedia, the free encyclopedia
Moskusfe (Ovibos moschatus) er et stort høyarktisk klovdyr (Artiodactyla) og eneste art i den monotypiske slekten Ovibos, som videre inngår i tribuset sauer og geiter (Caprini) i oksefamilien (Bovidae).
Moskusfe | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Ovibos moschatus (Zimmermann, 1780) | |||
Populærnavn | |||
moskusfe[1][2] – moskus, – moskusokse, – musgus, – polarokse | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyr | ||
Rekke | Ryggstrengdyr | ||
Klasse | Pattedyr | ||
Orden | Klovdyr | ||
Familie | Kvegfamilien | ||
Tribus | Sauer og geiter | ||
Slekt | Ovibos | ||
Miljøvern | |||
IUCNs rødliste: | |||
ver 3.1
LC —
Livskraftig | |||
Fremmedartslista:[4] | |||
Økologi | |||
Habitat: | terrestrisk, arkstisk tundra | ||
Utbredelse: | Alaska, arktisk Canada og Grønland | ||
Arten er en overlever fra den pleistocene megafaunaen og har en gang i tiden levd over store deler av Eurasia og Nord-Amerika. I dag finnes moskusfe naturlig kun i høyarktiske deler av Canada og Grønland, der den spiller ei betydelig rolle for den høyarktiske tundraens økosystem. Moskusfe finnes i Norge, men her er den nå en fremmedart.[5][6]
Per 2020 fantes det moskusfestammer på 55 ulike steder i verden. Dette er dokumentert i en studie om arten publisert i 2020.[7] Moskusfe har blitt reintrodusert i seks områder i Alaska (i studien fra 2020 er disse områdene benevnt #1–#6), i Canada (#7) og på Grønland (#30–#38). Arten har videre blitt introdusert og relokalisert mange plasser i Eurasia, som til Dovrefjell (#42) i Norge og til Tajmyrhalvøya (#45) og Vrangeløya (#55) i Russland.
Det er gjort fossile funn av moskusfe i Norge. Funnene viser at arten eller en svært nær slektning må ha levd i Norge under siste istid, men den regnes altså ikke som en naturlig art i Norge lenger, selv om den er både ønsket og beskyttet av norske myndigheter.[6][8] Det har ellers blitt gjort funn av fossiler etter to moskusfe i Spania, noe som bekrefter at arten for 34 900 år siden fantes så langt sør i Europa som Picos de Europa fjellene i Nordvest-Spania.[9]