Mirza Nasir Ahmad
From Wikipedia, the free encyclopedia
Hāfiz Mirza Nasir Ahmad (urdu: مرزا ناصر احمد) (16. november 1909 – 9. juni 1982) var den tredje kalif (arabisk: خليفة المسيح الثالث, khalīfatul masīh al-Thālith), overhode for Ahmadiyya muslimsk trossamfunn. Han ble valgt som den tredje kalifen til Mirza Ghulam Ahmad den 8. november 1965, dagen etter bortgang av hans forgjenger og far, Mirza Bashirud-Din Mahmood Ahmad.
Mirza Nasir Ahmad | |||
---|---|---|---|
Født | 16. november 1909 Qadian, Punjab, British India | ||
Død | 9. juni 1982 (72 år) Islamabad, Pakistan[1] | ||
Beskjeftigelse | Religiøs leder, kalif | ||
Ektefelle |
| ||
Far | Mirza Basheer-ud-Din Mahmood Ahmad | ||
Barn | 5 | ||
Nasjonalitet | India Pakistan Britisk India Unionen India | ||
Gravlagt | Bahishti Maqbara | ||
Annet navn | Mirza Nasir Ahmad مرزا ناصر احمد | ||
Signatur | |||
Under hans ledelse ble misjonsarbeidet påbegynt av hans forgjenger, den andre kalifen, utvidet spesielt i Afrika og Europa. I 1974 reprsenterte han Ahmadiyya muslimsk trossamfunn i det pakistanske parlamentet i en elleve dager lang høring. Til tross for hans streben og klargjøring, valgte det pakistanske parlamentet likevel å erklære ahmadiyyamuslimer som "ikke-muslimer i henhold til grunnloven"[2]. Han ledet Ahmadiyya muslimsk trossamfunn gjennom denne perioden med økt fiendtlighet og regjeringens undertrykkelse.[3][4] Nusrat Jehan Scheme, et initiativ dedikert til å betjene deler av Afrika gjennom en rekke medisinske klinikker og skoler, var et av de mange resultatene av hans 1970-tur i Vest-Afrika, som var også det første besøket av dette kontinentet fra en ahmadiyya kalif. I 1980 reiste Nasir Ahmad til Spania hvor han la grunnsteinen til Basharat moské i Pedro Abad. Moskeen ble innviet i 1982 og var den første spesialbygde moskeen i Spania siden Reconquista og Granadas fall i 1492.[5][6][7]
Mirza Nasir Ahmad ledet også arbeidet med å samle og ordne Mirza Ghulam Ahmads litterære verk. Ghulam Ahmads skrifter, som hittil hadde blitt utgitt som individuelle bøker, pamfletter eller artikler, ble samlet i det tjuetre bind store korpus kjent som Rūhānī Khazā᾽in (Åndelige Skatter). Hans samtaler og diskusjoner ble samlet i ti bind Malfūzāt (talte ord), og kunngjøringer og annonser ble publisert i tre bind under tittelen Majmu'a Ishtihārāt (Samling av flyveblader og plakater).[8]