Michel Ney
fransk offiser og feltmarskalk / From Wikipedia, the free encyclopedia
Michel Ney (født 10. januar 1769 i Saarlouis som da var i Frankrike, henrettet 7. desember 1815 i Paris), kalt Le Rougeaud og le Brave des Braves, var en fransk offiser og feltmarskalk. Han kjempet under revolusjonskrigene og Napoleonskrigene. Han begynte sin militære løpebane i 1787, og markerte seg som en impulsiv og modig soldat som skulle bli et eksempel på hva det innebærer å «lede fra fronten». Ney ble en av Napoléons første marskalker. Han ble gjort til hertug av Elchingen den 6. juni 1808 og til fyrste av La Moskowa den 25. mars 1813 (franskmennene kalte slaget ved Borodino for slaget ved Moskova, en elv ved slagmarken vest for Moskva).
Michel Ney | |||
---|---|---|---|
Født | 10. januar 1769 Saarlouis, Frankrike | ||
Død | 7. desember 1815 (46 år) Paris, Frankrike Skuddsår | ||
Beskjeftigelse | Offiser | ||
Embete | |||
Ektefelle | Aglaé Auguié | ||
Far | Pierre Ney[1] | ||
Mor | Margarethe Grevelinger[1] | ||
Barn | Michel Louis Félix Ney Napoléon Joseph Ney Edgar Ney Eugène Ney | ||
Nasjonalitet | Frankrike | ||
Gravlagt | Père Lachaise (–)[2][3] Grave of Ney | ||
Utmerkelser | Æreslegionen Ordine della Corona Ferrea Duc d'Elchingen Prince de la Moskowa Navn inngravert på Triumfbuen | ||
Kallenavn | Le Rougeaud le Brave des Braves | ||
Troskap | Frankrike | ||
Våpenart | Kavaleri, infanteri | ||
Tjenestetid | 1787 - 1815 | ||
Militær grad | Marskalker av imperiet, Grands officiers de l'Empire français | ||
Enhet | La grande armée | ||
Dømt for | Landssvik | ||
Deltok i | Revolusjonskrigene Napoleonskrigene | ||
Da Paris falt i 1814 og bourbonene kom til makt igjen, ble Ney forfremmet og lovprist. Men da han ble sendt for å arrestere Napoléon som hadde rømt fra sitt eksil på Elba og var på vei mot Paris, lot han seg på nytt overtale til å skifte side.
Etter at Napoléon var blitt beseiret nok en gang, denne gang i slaget ved Waterloo i 1815, ble Ney stilt for en eksekusjonspelotong og skutt i Paris. Han nektet øyebind og ble innrømmet retten til selv å gi skyteordren.