Maurits av Nassau
From Wikipedia, the free encyclopedia
Maurits av Nassau, også kjent som Maurits av Orange ble født på Dillenburg slott i Hessen 14. november 1567 og døde i Den Haag, Nederland 23. april 1625. Hans titler var Prins av Orange, greve av Nassau og stattholder i Republikken de syv forente Nederlandene fra 1585 og frem til sin død. I samme periode var han også øverstkommanderende (kaptein-general) for republikkens hær.
Maurits av Nassau | |||
---|---|---|---|
Født | 14. nov. 1567[1] Dillenburg slott, Hessen, Tyskland | ||
Død | 23. apr. 1625[2][3][4][5] (57 år) Den Haag, Nederland | ||
Beskjeftigelse | Politiker, offiser, kunstsamler, militær befalingshavende | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Universitetet i Leiden | ||
Ektefelle | Døde ugift | ||
Far | Vilhelm I av Oranien | ||
Mor | Anna av Sachsen | ||
Søsken | 13 oppføringer
Luise Juliana av Oranien-Nassau
Christine av Diez Elisabeth av Nassau Emilia Antwerpiana av Nassau Emilia av Nassau Catharina Belgica av Nassau Charlotte Flandrina av Nassau Charlotte Brabantina av Nassau Maria av Nassau Anna av Nassau Frederik Henrik av Oranien[6] Philip William, Prince of Orange Justinus van Nassau | ||
Barn | Tre sønner med Margareta av Mechelen og videre med minst fem andre kvinner | ||
Nasjonalitet | De forente Nederlandene | ||
Gravlagt | Nieuwe Kerk | ||
Utmerkelser | Hosebåndsordenen | ||
Annet navn | Maurits av Orange Maurits van Oranje Moritz von Oranien Maurice de Nassau | ||
Regjeringstid | Nederlandene: 1585–1625 | ||
Våpenskjold | |||
Maurits overtok i løpet av årene mellom 1585 og 1620 store deler av De spanske Nederlandene som stattholder etter at faren ble drept i 1584, og visste å ta tilbake store deler av Nederlandene fra spanjolene. Han hadde etterhvert økt Nederlandenes områder nesten til det doble. Maurits' strategi var generelt sett å gjenerobre byer og områder ved beleiring og å unngå feltslag. Mens han gjenerobret mer enn åtte viktige byer og steder, deltok han kun i to feltslag. Disse ga ham militær berømmelse og aktelse i Europa.
Med undertegningen av Pax Hispanica i 1609 kom det til et brudd mellom Nederlandenes politiske leder, Johan van Oldenbarneveld og Maurits, og en religiøs konflikt brøt ut. Denne endte med at Maurits lot den politiske lederen, Johan van Oldebarnevelt, arrestere og anklage for landsforræderi. Etter at van Oldenbarnevelt ble halshugget i 1619 gikk det nedover med Nederlandene, Maurits led flere tap militært sett og Spania tok tilbake flere byer. I 1623 planla en konspirasjon, der også to av van Oldenbarnevelts sønner deltok, å drepe Maurits. Dette ble forhindret, og en av konspiratørene ble halshugget. Maurits av Nassau døde desillusjonert og motløs, uten å etterlate seg arvinger, i 1625.