Matthias Erzberger
tysk politiker / From Wikipedia, the free encyclopedia
Matthias Erzberger (1875–1921) var en tysk lærer, skribent og politiker (Deutsche Zentrumspartei) som var visekansler og finansminister i den første regjeringen Bauer 1919–1920.
Matthias Erzberger | |||
---|---|---|---|
Født | 20. sep. 1875[1][2][3][4] Münsingen | ||
Død | 26. aug. 1921[1][2][3][5] (45 år) Bad Griesbach i Schwarzwald | ||
Beskjeftigelse | Politiker, journalist, diplomat, skribent | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Université de Fribourg | ||
Parti | Deutsche Zentrumspartei | ||
Nasjonalitet | Tyskland | ||
Gravlagt | Baden-Württemberg | ||
Erzberger ble 28 år gammel innvalgt i Riksdagen i 1903, og fremsto tidlig som kritiker av landets kolonialpolitikk. Han gikk i begynnelsen av første verdenskrig sterkt inn for å fremme Tysklands krigsmål, herunder å annektere store landområder. I 1917 endret han sitt syn fullstendig, talte for en «fred i forståelse» med fienden og medvirket til at flertallet i Riksdagen gikk inn for dette.
I november 1918 undertegnet han på vegne av Det tyske keiserrike avtalen om våpenstillstand i Compiègneskogen, som avsluttet kamphandlingene under første verdenskrig. De følgende årene gjennomførte han som Tysklands finansminister, den såkalte Erzbergerske riksfinansreform. Reformen styrket nasjonalstaten på bekostning av delstatene, og preget i 2020-årene fremdeles skattesystemet i Tyskland.
En svertekampanje ledet av den nasjonalistiske politikeren Karl Helfferich fra Deutschnationale Volkspartei, førte til at Erzberger måtte gå av som finansminister. Han ble kalt «novemberforbryter» og «folkeforræder» for de innrømmelser han hadde måtte gjøre overfor den franske general Foch. Erzberger ble myrdet på åpen gate i 1921, i et angrep som var planlagt og utført av den nasjonalistiske Germanenorden. Gjerningsmennene ble hjulpet til å flykte til utlandet, og kunne i 1933 vende hjem under beskyttelse av et nasjonalsosialistisk amnesti. De ble ikke straffet før etter andre verdenskrig.