Martini-Henry
From Wikipedia, the free encyclopedia
Martini-Henry var en enkeltskudd baklader brukt i den britiske hæren i store deler av viktoriatiden. En kopi ble laget for Det osmanske rike og kalt Peabody-Martini, og en lokalprodusert nepalsk variant ble kalt Gehendra.[1][2] Ammunisjonen var en flaskehalspatron i .45 kaliber (11,6 mm), men senere varianter var kamret om for .303 British. Navnet Martini-Henry henviser til konstruktøren av henholdsvis mekanismen og løpet, og de senere småkalibrede modellene ble kalt Martini-Metford og Martini-Enfield.[3]
Martini-Henry MkI - MkIV | |||
---|---|---|---|
Basisdata | |||
Opphavsland | Storbritannia | ||
Type | Baklader | ||
Innført | 1871 | ||
Bruker(e) | Storbritannia | ||
Tekniske data | |||
Kamring | .577/450 Martini-Henry | ||
Mekanisme | Kilemekanisme | ||
Vekt | 3,83 | ||
Lengde | 1245 |
Tiden fra den ble innført i 1871 falt sammen med ekspansjonen av det Britiske imperiet, særlig i Afrika, og riflen ble brukt i alle de store trefningene hæren var involvert i perioden.[4] Den ble begynt faset ut med innføringen av repeterriflen Lee-Metford i 1888. Konstruksjonen var enkel og svært solid og ble brukt lenge etter den britiske hæren var gått over til repetervåpen, særlig i forhenværende britiske kolonier. Lokale styrker brukte den under Suezkrisen i 1956 og selv i våre dager hender det at den blir påtruffet i krigssonen i Afghanistan.[3][5]