Marcus Aurelius
romersk keiser / From Wikipedia, the free encyclopedia
Marcus Aurelius (latin: Marcus Aurelius Antoninus Augustus;[5][6] født 26. april 121, død 17. mars 180) var romersk keiser fra 161 til 180. Han styrte sammen med Lucius Verus som medkeiser fra 161 og fram til Verus’ død i 169. Han var den siste av de fem gode keiserne, og grunnet sin stoiske filosofi og forfatterskap kalles han i ettertid gjerne for «filosofkeiseren».[7]
Marcus Aurelius Marcvs Avrelivs | |||
---|---|---|---|
Født | Marcus Catilius Severus Annius Verus 26. apr. 121[1] Roma | ||
Død | 17. mars 180[2][3] (58 år) Vindobona Naturlige årsaker | ||
Beskjeftigelse | Politiker, filosof, skribent, monark | ||
Embete |
| ||
Ektefelle | Faustina den yngre[1] | ||
Partner(e) | Ceionia Fabia (forlovede) | ||
Far | Marcus Annius Verus[4] Antoninus Pius (adoptivfar) | ||
Mor | Domitia Lucilla | ||
Søsken | Annia Cornificia Faustina | ||
Barn | 9 oppføringer
Commodus
Marcus Annius Verus Caesar Annia Aurelia Galeria Faustina Fadilla Lucilla Annia Cornificia Faustina Minor Vibia Aurelia Sabina Titus Aurelius Fulvus Antoninus Domitia Faustina | ||
Nasjonalitet | Romerriket | ||
Gravlagt | Castel Sant'Angelo | ||
Navn som keiser: | MARCVS AVRELIVS ANTONINVS AVGVSTVS | ||
Regjerte | 161–180 | ||
Dynasti | Nerva-antoninske | ||
Forgjenger | Antoninus Pius | ||
Etterfølger | Commodus | ||
Se også liste over romerske keisere |
I løpet av hans styre beseiret Romerriket et revitalisert partisk rike i øst; Aurelius' general Avidius Cassius herjet hovedstaden Ktesifon i 164. I Sentral-Europa bekjempet Aurelius med hell barbariske stammer som markomannere, kvadere og sarmatere i de markomanniske kriger. Et opprør i øst, ledet av Avidius Cassius, mislyktes i å skaffe seg tilstrekkelig kraft og ble slått ned øyeblikkelig.
Marcus Aurelius’ stoiske verk Til meg selv, skrevet på gresk mens han drev krig mellom 170 og 180 er fortsatt vurdert som et litterært monument til en stoisk filosofi om tjeneste og plikt, og beskriver hvordan man kan finne og bevare likevekt og sinnsro i midten av en konflikt ved å følge naturen som en kilde til rettledning og inspirasjon.