Marcel Grossmann
sveitsisk matematiker / From Wikipedia, the free encyclopedia
Marcel Grossmann (født 9. april 1878 i Budapest, død 7. september 1936 i Zürich) var en sveitsisk matematiker som hjalp Albert Einstein med det teoretiske grunnlaget for den generelle relativitetsteorien.
Marcel Grossmann | |||
---|---|---|---|
Født | 9. apr. 1878[1] Budapest | ||
Død | 7. sep. 1936[1] (58 år) Zürich | ||
Beskjeftigelse | Matematiker | ||
Utdannet ved | Eidgenössische Technische Hochschule Zürich (1896–1900)[2] Berzsenyi Dániel High School (Budapest) (–1893)[2] Universitetet i Zürich[3] | ||
Doktorgrads- veileder | Wilhelm Fiedler Adolf Weiler[3] | ||
Nasjonalitet | Sveits | ||
Medlem av | Swiss Mathematical Society (1916–1917) (leder)[4] | ||
Han tilhørte en sveitsisk familie og vokste opp i Budapest hvor han fikk sin første utdannelse. Etter at familien flyttet tilbake til Sveits, gikk han videre på en Oberrealschule i Basel og begynte på den tekniske høyskolen, dagens ETH, i Zürich i 1896 hvor han fulgte kurser i matematikk og geometri. Det var her han møtte Einstein og hans kommende hustru Mileva Marić.[5] Han ble uteksaminert i 1900 etter å ha levert inn et diplomarbeid om ikke-euklidsk geometri. Dette ble så godt vurdert at han ble tilbudt om å fortsette sine studier for en doktorgrad som han fikk allerede i 1902 basert på en avhandling om projektiv geometri.
Etter å ha undervist noen år på en kantonskole i Thurgau, ble han i 1905 ansatt ved sin gamle realskole i Basel. Her skrev han et par lærebøker i geometri som senere ble mye benyttet og habiliterte seg ved universitetet der i byen. På den måten kunne han i 1907 tiltre et professorat i matematikk ved ETH. I de følgende årene engasjerte han seg sterkt i forskjellige undervisningsspørsmål samtidig som han fortsatte sitt eget arbeid innen projektiv geometri. Han trådte tilbake fra sin stilling i 1927 grunnet sykdom og døde i 1936 i en alder av 58 år.[6]