Mandsjuinvasjonen av Kina
From Wikipedia, the free encyclopedia
Mandsjuenes invasjon av Kina, eller Ming-Qing-krigen etter de to kinesiske dynastiene krigen ble utkjempet mellom, også kalt Ming-dynastiets fall, var en omfattende konflikt mellom det kinesiske Ming-dynastiet og de invaderende mandsjuene på 1600-tallet. Så mange som tjuefem millioner døde under denne krigen
Mandsjuinvasjonen av Kina | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Mandsjuiske kavalerister bevæpnet med buer angriper Míng-hærens musketerer i slaget ved Sarhu, fra en biografi om Nurhaci fra 1635. Kartet under viser områdene mandsjuene erobret fra 1643 til 1683 og fra 1683 til 1697. | |||||||
| |||||||
Stridende parter | |||||||
Qing-dynastiet[1] Mongolene[2] | Ming-dynastiet Allierte jursjen-klaner[3]En vasall av Ming fram til mandsjuinvasjonen i 1636-7.</ref> Mongolene[4] Nánmíng[5] Dōngníng[6] Zhou-dynastiet[7] Shun-dynastiet[8] | ||||||
Kommandanter og ledere | |||||||
Nurhaci † Huang Taiji Daišan Dorgon Dodo Wu Sangui Shunzhi-keiseren Oboi Kangxi-keiseren Shi Lang | Wanli-keiseren Chongzhen-keiseren † Sun Chengzong Yang Hao † Yuan Chonghuan † Zhu Youlang † Zheng Chenggong Zheng Jing Wu Sangui Li Zicheng † | ||||||
Styrker | |||||||
De åtte banner[9] Den grønne standarhær Stigende fra flere hundre tusener (1618) til millioner (1683) | Ming-hæren hadde opptil én og en halv million soldater i begynnelsen. | ||||||
Tap | |||||||
Estimert totalt 25 millioner døde, en sjettedel av den kinesiske befolkning. | Til venstre | ||||||
Mandsjuene lyktes i å erobre Míng-hovedstaden Beijing etter at den kinesiske generalen Wu Sangui hadde sluppet dem gjennom Den kinesiske mur ved Shanhaiguan i 1644, hvor den siste Ming-keiseren, Chongzhen hadde blitt styrtet av bondeopprøreren Li Zicheng, som hadde opprettet det kortvarige Shun-dynastiet. Deretter klarte mandsjuene fort å skaffe seg kontrollen over det nordlige Kina, men i de sørlige delene måtte de kjempe lenge for å overvinne Míng-lojalistenes styrker. Den siste Míng-pretenderen, Zhu Youlang døde i 1662, mens et det Míng-lojale kongedømmet Dōngníng overlevde på Taiwan fram til en invasjon i 1683.
Mandsjuene opprettet Qing-dynastiet, og han-kineserne kom under fremmed styre; dette var andre og siste gang hele Kina ble underlagt et fremmed folkeslag, den første var mongolenes styre under Yuan-dynastiet. Qing-dynastiet ble etablert som et kinesisk dynasti, men samtidig innførte de sosiale reformer basert på mandsjuiske skikker som skulle vise han-kinesernes underkastelse under mandsjuene, og disse reformene ble årsaken til en rekke opprør. Qing-dynastiet, som skulle vise seg å bli Kinas siste keiserlige dynasti, fortsatte å vokse ved å erobre nye områder utover på 1700-tallet, men etter rundt midten av det attende århundre begynte dynastiets tilbakegang.