Linnea
From Wikipedia, the free encyclopedia
Linnea (Linnaea borealis) er en dvergbusk i kaprifolfamilien Caprifoliaceae. Den regnes ofte som eneste art i slekten Linnaea, men blir også ofte slått sammen med slektene Kolkwitzia, Abelia og Dipelta. Planten er oppkalt etter Carl von Linné. Han selv omtalte den som «min blomma» og «min ört» (norsk:min urt).[1] Den er Smålands landskapsblomst og Eidsbergs kommuneblomst.
- For kvinnenavnet, se Linnea (navn)
Linnea | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Linnaea borealis L., 1753 | |||
Synonymi | |||
Linnaea | |||
Populærnavn | |||
linnea | |||
Hører til | |||
Linnaeoideae, kaprifolfamilien, Dipsacales | |||
Økologi | |||
Habitat: | terrestrisk | ||
Utbredelse: | nordlige halvkule | ||
Inndelt i | |||
|
Linnea har tynne, krypende greiner som kan bli meterlange, med motsatte, butte, ovale vintergrønne blader 3-10 mm lange og 2-7 mm brede. Blomsterskaftet er opprett, 4-10 cm høye og blomstene sitter i par, dufter og har klokkeformete kronblad med blek rød eller hvit farge.
Den har en sirkumboreal utbredelse i Europa sør til Alpene, i Asia sør til nordlige deler av Japan, og i Nord-Amerika sør til Nord-California og Arizona i vest, og Tennessee i Appalachene i øst.
Linnea er delt inn i tre underarter:
- Linnaea borealis subsp. borealis – Europa
- Linnaea borealis subsp. americana – Nord-Amerika
- Linnaea borealis subsp. longiflora – Asia
Linnea har også blitt brukt i folkemedisinen, både som te og omslag, mot gikt, helvetesild og andre hudsykdommer.