Libanon-krigen 1982
krig mellom Israel og styrker i Libanon / From Wikipedia, the free encyclopedia
Libanon-krigen 1982 (hebraisk: מלחמת לבנון הראשונה, Milhemet Levanon Harishona), (arabisk: الإجتياح, Al-ijtiyāḥ, «Invasjonen»), offisielt kalt Operasjon Fred for Galilea (hebraisk: מבצע שלום הגליל, eller מבצע של"ג Mivtsa Shlom HaGalil eller Mivtsa Sheleg) i Israel og senere Libanon-krigen og den første Libanon-krigen begynte den 6. juni 1982 da Israel invaderte det sørlige Libanon. Det er antatt at attentatet på israels ambassadør i Storbritannia var den utløsende årsaken til israels invasjon.
Libanon-krigen | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
| |||||||
Stridende parter | |||||||
Israel LF SLA | PLO Syria LNM Hizbollah Amal | ||||||
Kommandanter og ledere | |||||||
Menachem Begin Ariel Sharon Saad Haddad Bashir Gemayel | Yasir Arafat Hafez al-Assad | ||||||
Styrker | |||||||
Israel:
78 000 tropper 800 stridsvogner 1500 PPK 634 fly LF: 30 000 tropper SLA: 5000 tropper 97 stridsvogner | Syria:
22 000 tropper 352 stridsvogner 300 PPK 450 fly 350 artillerienheter 225 SAM PLO: 15 000 tropper 300 stridsvogner 150 PPK 350+ artillerienheter 250 SAM | ||||||
Tap | |||||||
657 drept[3] Minst 4000 skadet[4] | 9798 drept
Et ukjent antall skadde 17 825 libanesere drept (beregnet)[5] |
Militære operasjoner under Libanon-krigen 1982 |
---|
Slaget om Beaufort - Slaget om Jezzine - Operasjon Jordkreps 19 - Slaget om Sultan Yacoub - Beleiringen av Beirut - Massakrene i Sabra og Shatila |
Etter å ha kjempet seg forbi kombinerte styrker fra PLO, Syria og flere libanesiske fraksjoner, okkuperte Israel den sørlige halvdelen av Libanon og beleiret etter hvert Beirut, Libanons hovedstad. Den syriske hæren ble tvunget til å signere våpenhvile etter en omringing, og PLO ble etterhvert stående alene mot overmakten i Vest-Beirut. Etter kraftige bombardementer overgav PLO seg, og i en påfølgende våpenhvileavtale ble PLO nødt til å forlate Libanon. Internasjonale fredsbevarende styrker ble stasjonert i Libanon for å se til at tilbaketrekningen fant sted, noe som ergret flere libanesiske fraksjoner. Etter tilbaketrekningen av PLOs styrker forsøkte Israel å få til en permanent fredsavtale med Libanon, men denne planen slo feil da Bashir Gemayel ble myrdet. En mann ved navn Habib Tanious Shartouni fra Det syriske sosialistiske nasjonale parti ble anklaget og dømt for drapet. Etter dette lyktes man ikke i å samle de libanesiske fraksjonene gjennom en fredsavtale, og borgerkrigen i landet fortsatte. Israelske tropper forble stasjonert i Libanon inntil de omsider trakk seg ut leddvis i 1985. Israel beholdt en såkalt «sikkerhetssone» i Sør-Libanon som de mente var nødvendig for å forsvare Nord-Israel mot terrorangrep. Denne ble omsider returnert til libanesisk kontroll i 2000.
Rundt 18 000 ble drept og ca. 30 000 såret. 90 % av ofrene var sivile libanesere.[6]