Konurbasjon
From Wikipedia, the free encyclopedia
Konurbasjon (fra latin kon-, «sammen», og urbs, «by») [1] henviser til gruppe av byer som vokser sammen,[1] også kalt «flerkjernebyregion». Det er et urbant område bestående av flere byer og tettsteder som, gjennom befolkningsvekst og ekspansjon, har vokst sammen til én byregion med flere sentra.[2] Konurbasjoner kan være monosentrale med en klart dominerende by, men byen har likevel typisk under halve befolkningen i byregionen og er heller ikke mer enn dobbelt så stor som den nest største byen. Andre konurbasjoner er polysentrale med flere tilnærmet jevnstore byer. I Norge er hele tre av de åtte største byområdene sammenvokste dobbeltbyer: Stavanger-Sandnes, Fredrikstad-Sarpsborg og Skien-Porsgrunn. I tillegg er også Gjøvik-Raufoss et eksempel på en mindre konurbasjon i Norge, etter at de to mindre byene Gjøvik og Raufoss har vokst seg sammen til en dobbeltby. Motsatsen til konurbasjoner er agglomerasjoner, som er veldig sentrert rundt én stor by. Typiske eksempler er Stor-Oslo og London.