Konsulatet
From Wikipedia, the free encyclopedia
Konsulatet var den franske regjeringen fra direktoriets fall i «18. brumaire»-kuppet i 1799 og fram til begynnelsen på det første franske keiserrike som ble innført av Napoléon Bonaparte i 1804. Ved dens utvidelse refererer betegnelsen Konsulatet også til denne epoken i Frankrikes historie.
I løpet av denne epoken etablerte Napoléon seg, som førstekonsul, som leder av en mer konservativ, autoritær, autokratisk og sentralisert republikansk myndighet i Frankrike, men uten å erklære seg som statens overhode. Uansett, grunnet de langvarige institusjoner som ble etablert i løpet av disse årene har historikeren Robert B. Holtman kalt konsulatet for «en av det aller viktigste periodene i all fransk historie.»[1]