Konstantin II av Skottland
From Wikipedia, the free encyclopedia
Konstantin, sønn av Áed (skotsk-gælisk: Constantín mac Áeda; moderne gælisk: Còiseam mac Aoidh; født før 879, død 952) var en tidlig konge av Skottland, kjent den gang under det gæliske betegnelsen Alba. Betegnelsen kongeriket Alba, et navn som opptrådte for første gang i Konstantins livetid, var i nordlige Britannia. Kjernen i kongeriket utgjorde landområder rundt elven Tay. Dets sørlige grense var elven Forth, nordover strakte det seg til Moray Firth, og kanskje til Caithness, mens dens vestlige begrensning er mer usikker. Dette var det tidligere kjerneområdet til det piktiske rike. Konstantins bestefar Kenneth MacAlpin (Cináed mac Ailpín, død 858) var den første i slekten som er nedtegnet som en konge, men som konge av pikterne. Denne endringen av tittel, fra konge av piktere til konge av Alba, er en del av en bredere omforming av Piktland og opprinnelsen til kongeriket Alba er sporet tilbake til Konstantins livetid.
Konstantin II Konge av Skottland | |||
---|---|---|---|
Født | ca. 874 Skottland | ||
Død | 952 Skottland | ||
Beskjeftigelse | Geistlig, monark | ||
Embete |
| ||
Ektefelle | Ukjent navn | ||
Far | Aedh av Skottland[1] | ||
Barn | En datter og sønnene Cellach og Indulf | ||
Gravlagt | St. Andrews | ||
Annet navn | Constantine mac Aedh, anakronistisk framstilling | ||
Regjeringstid | 900–942/943 | ||
Våpenskjold | |||
Konstantins styre, som de til hans forgjengere, var dominerte av angrepene til vikingherskerne på De britiske øyer, særskilt Uí Ímair (Ivarætten til Ímar), basert på Irland. I løpet av Konstantins styre hadde herskerne i de sørlige angelsaksiske kongedømmene Wessex og Mercia, det senere kongeriket England, strakte deres autoritet nordover og inn i de omstridte kongedømmene i Northumbria. I begynnelsen allierte Konstantin seg med de angelsaksiske herskere mot de norrøne vikingene, men over tid kom han i konflikt med dem. Konge Æthelstan var suksessfull i å sikre seg Konstantins underkastelse i 927 og 934, men de to ble fiender igjen da Konstantin, alliert med kongedømmet Strathclyde og sine tidligere fiender i den norrøne kongen i Dublin, invaderte Æthelstans kongedømme i 937, men kun for å bli beseiret i det store slaget ved Brunanburh. I 943 abdiserte Konstantin fra tronen og trakk seg tilbake til klosteret til Céli Dé (Culdee; «Guds følge») i St Andrews hvor han døde i 952. Han ble etterfulgt av sin forgjengers sønn, Malcolm I (Máel Coluim mac Domnaill).
Konstantin var konge i 43 år, overgått i Skottland kun av stryet til kong Vilhelm løven før foreningen av kronene i 1603. Det er antatt at han spilte en avgjørende rolle i gæliseringen av Piktland hvor hans støtte av de irske Céli Dé-klosterreformene var en avgjørende faktor. I løpet av styre ble betegnelsene «skotter» og «Skottland» (angelsaksisk: Scottas) første gang benyttet for betydning av hva som i dag er Skottland. De eldste bevisene for de kirkelige og administrative institusjoner som skulle vare fram til de store endringene under kong David I (1124–1153) oppsto også på denne tiden.