Kongedømmet Sicilia
From Wikipedia, the free encyclopedia
Kongedømmet Sicilia italiensk: Regno di Sicilia, ofte forkortet til bare Regno, latin: Regnum Siciliae eller Sicilie, aragonesisk: Reino de Sezilia, var en stat som eksisterte i det sørlige Italia fra den ble etablert av Roger II i 1130 og helt fram til Italias samling i 1861. Kongedømmet ble etablert på grunnlag av grevskapet Roger IIs far, Roger I av Sicilia etablerte på Sicilia under den normanniske Huset Hautevilles erobring av det sørlige Italia under ledelse av Roger Is bror Robert Guiscard i 1071 fra de muslimske sarasenere.
Kongedømmet Sicilia | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Regnum Siciliae Regno di Sicilia | |||||||
| |||||||
Grunnlagt | 1130 (Julian) | ||||||
Opphørt | 1816 | ||||||
Hovedstad | Palermo | ||||||
Befolkning | 1 700 000 (1800) | ||||||
Styreform | Monarki | ||||||
Statskirke | Den katolske kirke | ||||||
Eksisterte | 1130 - 1861 | ||||||
Valuta | Siciliansk piastra | ||||||
Kongedømmet bestod opprinnelig ikke bare av øya Sicilia, men i tillegg også av dagens regioner Campania, Calabria, Puglia, Abruzzo, Molise og Basilicata.
Fram til 1282 ble kongedømmet også omtalt som regnum Apuliae et Siciliae, da det var et opprør, kjent som Den sicilianske vesper mot det angevinske styret, og dette opprøret fjernet Karl av Anjous styre på øya Sicilia. På fastlandet klarte imidlertid angevinene å holde kontrollen, og dette ble etter hvert til Kongedømmet Napoli, etter hovedstaden. Øya ble da et eget kongedømme, under aragonesisk styre.
Etter 1302 ble dette øy-kongedømmet også kalt Kongedømmet Trinacria («trinacria» er «triangel» på norsk).[1] Ofte lå kongedømmet underlagt en annen monark, som kongen over Aragon, den spanske kongen eller den tysk-romerske keiseren. I 1816 ble kongedømmet slått sammen med kongedømmet Napoli igjen, under det nye navnet De to sicilier som henspilte på den felles bakgrunnen. I 1861 ble dette en del av det nye kongedømmet Italia.[2]