Konge av Roma
konger i oldtiden / From Wikipedia, the free encyclopedia
Denne artikkelen omhandler Oldtidens Romas konger. For middelaldertittelen i Det tysk-romerske rike, se Romernes konge. For Napoleons sønn og arving, se Napoleon II.
Konge av Roma (latin: Rex Romae) var øverste myndighet i myteomspunnede romerske kongedømme.[1] Ifølge sagnene var den første kongen av Roma Romulus, som skal ha grunnlagt byen i 753 f.Kr. på Palatinerhøyden. Syv sagnkonger skal ha regjert Roma fram til 509 f.Kr., da den siste kongen ble kastet. Kongene skal i snitt ha regjert i 35 år.
Kongene etter Romulus var ikke kjent som dynaster, og det blir ikke referert til noe arveprinsipp før etter den femte kongen Tarquinius Priscus. Dermed har noen[hvem?] postulert at tarquinerne forsøkte å innføre et arvekongedømme over det tidligere valgmonarkiet, og at dette skal ha ført til grunnleggelsen av republikken.