Knud Lavard
From Wikipedia, the free encyclopedia
Knud Eriksson Lavard (født 12. mars 1096 i Roskilde, død 7. januar 1131[1] i Haraldsted skog nord for Ringsted) var en dansk hertug av Slesvig (dengang Sønderjylland) 1115-31 og vendernes knes (= fyrste) fra 1128/29 til sin død. Han ble drept av sin fetter Magnus den sterke, og drapet innledet borgerkrigen som først tok sin slutt i 1157, da Knuds sønn Valdemar den store ble enekonge.
Quick Facts Hertug av Slesvig, Født ...
Knud Lavard Hertug av Slesvig | |||
---|---|---|---|
Født | 1096 Roskilde | ||
Død | 7. januar 1131 Haraldsted Skog ved Ringsted | ||
Beskjeftigelse | Aristokrat | ||
Ektefelle | Ingeborg av Kiev | ||
Far | Erik Eiegod | ||
Mor | Bodil Thrugotsdatter | ||
Søsken | Erik Emune Harald Kesja Ragnhild Eriksdatter | ||
Barn | Margareta
Katarina Valdemar | ||
Nasjonalitet | Danmark | ||
Gravlagt | St. Bendts kirke | ||
Close
Knuds tilnavn «Lavard» tilsvarer engelsk lord (= «brødgiveren») pga hans gavmildhet mot hirden,[2] og lord er en sammentrekning av det eldre ordet hlafweard («brødvokteren»), av hlaf (= brød, jfr «leiv», «loff») og weard (= vokter) fra protoindoeuropeisk *wer- (= å oppfatte, speide).[3]