Klosterkirken Saint-Denis
From Wikipedia, the free encyclopedia
Klosterkirken Saint-Denis (fransk: Basilique de Saint-Denis eller Basilique Saint-Denis) i byen Saint-Denis ved elven Seine, i dag en forstad nord for Paris i Frankrike. Kirken var de franske kongenes gravkirke. Med tre unntak ble samtlige franske konger fra 900-tallet og fram til den franske revolusjonen gravlagt her. I forbindelse med revolusjonen ble gravene åpnet og levningene ble lagt i en massegrav.
Klosterkirken Saint-Denis | |||
---|---|---|---|
Område | Saint-Denis[1][2] Seine-Saint-Denis Île-de-France | ||
Bispedømme | Saint-Denis bispedømme | ||
Byggeår | 12. århundre | ||
Arkitektur | |||
Periode | gotisk arkitektur gotisk kunst | ||
Arkitekt | Suger av Saint-Denis | ||
Beliggenhet | |||
Klosterkirken Saint-Denis 48°56′08″N 2°21′35″Ø |
Kirken er oppkalt etter Sankt Dionysius som var en helgen i Frankrike og i henhold til legenden den første biskop i Paris. Dagobert I, frankernes konge som regjerte mellom år 628 og 637, grunnla benediktinerklosteret i Saint-Denis. Helligdommen i seg selv ble skapt av Eligius, en gullsmedlærling, men ingenting av dette finnes lengre.
Kirken er et arkitektonisk landemerke og deler av den blir ansett for å være den først arkitekturen som ble bygget i gotisk stil. Disse ble oppført av abbed Suger omkring år 1136, men større deler av kirken sto ikke ferdig før på 1200-tallet.