Kilij Arslan I
From Wikipedia, the free encyclopedia
Kilij Arslan (arabisk: قلج أرسلان, Qilij Arslān, tyrkisk: I. Kılıç Arslan) var seldsjukkenes sultan i Rüm fra 1092 til han døde i 1107. Han hersket over sultanatet under det første korstoget og stod dermed ovenfor hovedtyngden av angrepet[1]. Han reetablerte Rüm etter at Malik Shah I døde.
Kilij Arslan I | |||
---|---|---|---|
Født | 1079 | ||
Død | juni 1107 Khabur | ||
Beskjeftigelse | Politiker | ||
Embete | |||
Far | Suleiman ibn Qutulmish | ||
Barn | Malik Shah Mesud |
Hans far, Suleyman, døde i 1086, og Kilij Arslan ble gissel hos sultan Malik Shah, øverste leder over seldsjukkenes imperium, men ble satt fri da Malik Shah døde i 1092. Han ledet så hæren til den tyrkiske oghuz yiva-stammen og etablerte sin hovedstad i Nikea. Der erstattet han Amin 'l Ghazni, guvernøren som var utnevnt av Malik Shah.
Malik Shahs død utløste rivalisering blant de ulike stammene som ønsket å etablere sine egne uavhengige stater. Alexios I Komnenos, keiser i Østromerriket, kompliserte ytterligere situasjonen gjennom sine intriger. Kilij Arslan giftet seg med datteren til emiren av Chaka-stammen for å forsøke å skape en allianse mot bysantinerne som ledet en sterk flåte. Kilij Arslan mottok i 1094 et brev fra Alexios som antydet at chakaene hadde som mål å bruke ham mot bysantinerne. Kilij Arslan marsjerte så med en hær til Smyrna, chakaenes hovedstad, og inviterte sin svigerfar til en bankett i sitt telt hvor Kilij Arslan drepte ham mens han var ruset.