Karst
From Wikipedia, the free encyclopedia
Karst er en geologisk landskapsformasjon og topografi dannet gjennom oppløsning av løselig grunnfjell, vanligvis karbonatfjell som kalkstein eller dolomitt.[1] Det er preget av underjordiske dreneringssystemer med synkehull og huler.[2][3] Det er også dokumentert for mer værbestandige bergarter, som kvartsitt, gitt de rette forholdene.[4] Underjordisk drenering kan begrense overflatevann, med få eller ingen elver eller innsjøer. Men i områder der den oppløste berggrunnen er tildekket (kanskje av løselige steiner som har falt ned) eller begrenset av ett eller flere overlagrede ikke-oppløselige berglag, kan karakteristiske karsttrekk bare forekomme på underjordiske nivåer og kan mangle totalt over bakken.[5]
Studiet av paleokarst (begravd karst i den stratigrafiske søyler) er viktig i petroleumsgeologien ettersom så mye som 50 % av verdens hydrokarbonreserver ligger i karbonatbergart, og mye av dette finnes i porøse karstsystemer.[6]