Karl Barth
sveitsisk teolog / From Wikipedia, the free encyclopedia
Karl Barth (født 10. mai 1886 i Basel, død 10. desember 1968 i Basel) var en sveitsisk evangelisk-reformert teolog med stor innflytelse på 1900-tallets teologi. Pave Pius XII beskrev ham som den største teolog siden Thomas Aquinas.
Karl Barth | |||
---|---|---|---|
Født | 10. mai 1886[1][2][3][4] Basel[5][6] | ||
Død | 10. des. 1968[1][2][4][7] (82 år) Basel[8] | ||
Beskjeftigelse | Teolog, universitetslærer, pastor, skribent | ||
Akademisk grad | Teologisk doktorgrad | ||
Utdannet ved | Georg-August-Universität Göttingen | ||
Ektefelle | Nelly Barth | ||
Far | Fritz Barth | ||
Søsken | Peter Barth Heinrich Barth | ||
Parti | Sozialdemokratische Partei Deutschlands (1932–)[9] Sozialdemokratische Partei der Schweiz (1915–)[9] | ||
Nasjonalitet | Sveits | ||
Gravlagt | Friedhof am Hörnli | ||
Medlem av | American Academy of Arts and Sciences Zofingia Académie des sciences morales et politiques | ||
Utmerkelser | 12 oppføringer
Sigmund Freud-prisen for vitenskapelig prosa (1968)[10]
Sonningprisen (1963) Æresdoktor ved University of Glasgow Æresdoktor ved Université de Strasbourg Æresdoktor ved Universitetet i St. Andrews Æresdoktor ved Universitetet i Genève Æresdoktor ved Universitetet i Oxford Æresdoktor ved University of Edinburgh Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow Honorary doctor of the University of Utrecht Æresdoktor ved Universitetet i Münster Honorary doctor of the University of Chicago | ||
Barth var påvirket av blant andre Martin Luther, Johannes Calvin og Søren Kierkegaard. Barth avviste – i motsetning til Friedrich Schleiermacher og den klassiske Liberalteologien – tanken om en «naturlig» vei til Gud, det være seg gjennom religion, politikk eller gjennom annen menneskelig innsats. Teologien og det kristne vitnesbyrdet må alene ta sitt utgangspunkt i Guds Ord (se kerygma) og Guds selvåpenbaring i Jesus Kristus.
Barths viktigste verk, på over 9000 sider, er det ufullendte Kirchliche Dogmatik ('Kirkelig dogmatikk', 1932–67, KD), som utgjør fire bind med tretten deler.
Barth regnes som den viktigste representanten for dialektisk teologi.