Kammermusikk
From Wikipedia, the free encyclopedia
Kammermusikk er etter en definisjon instrumentalmusikk fremført av noen få utøvere, der hver av musikerne fremfører en selvstendig stemme. Kammermusikk kan også defineres etter spillestillen. I så fall karakteriseres musikken ved intimitet og høyt oppdrevet raffinement i presisjon, dynamikk og uttrykk, men ellers uten faste grenser.[1]
Kammerorkesteret og -verkene har navn etter hvor mange musikere som medvirker, for eksempel snakker man om en duett, trio, kvartett, kvintett, sekstett, septett, oktett og nonett osv. Instrumentsammensetningen i kammerorkestre kan variere, men har sjelden mer enn ti utøvere. Den mest vanlige formen er strykekvartetten som består av to fioliner, bratsj og cello. Musikken fremføres gjerne i mindre og mer intime lokaler enn for eksempel en konsertsal. Kammermusikk blir oftest spilt uten dirigent, og har derfor ofte et solistisk preg.