Kamehameha I
From Wikipedia, the free encyclopedia
Kamehameha I eller Kamehameha den store (født ca. 1758, død 8. mai 1819)[1] erobret de hawaiiske øyer og etablerte formelt kongeriket Hawaii i 1810. Han etablerte også sitt eget dynasti, Kamehameha-dynastiet. Ved å utvikle og sikre allianser med større kolonimakter i Stillehavet, bevarte Kamehameha sitt kongerike og Hawaiis uavhengighet. Han husket for den humanistiske Kānāwai Māmalahoe, «loven om den splintrete padleåre», som beskyttet menneskerettighetene til stridende i krigstider.[2]
Kjappe fakta Født, Død ...
Kamehameha | |||
---|---|---|---|
Født | Kalani Paiʻea Wohi o Kaleikini Kealiʻikui Kamehameha o ʻIolani i Kaiwikapu kauʻi Ka Liholiho Kūnuiākea ca. 1758 Kohala, Hawaii | ||
Død | 8. mai 1819 (ca. 60-61 år) Kamakahonu, Hawaii | ||
Beskjeftigelse | Monark, militært personell | ||
Embete | |||
Ektefelle | Kaʻahumanu Keōpūolani Kalola-a-Kumukoʻa Peleuli Kalākua Kaheiheimālie Nāmāhāna Piʻia Kahakuhaʻakoi Wahinepio Kekāuluohi Kekikipaʻa Manono II Kānekapōlei | ||
Far | Keōua | ||
Mor | Kekuiapoiwa II | ||
Søsken | Kekuiapoiwa Liliha Keliimaikai | ||
Barn | Liholiho (Kamehameha II) Kauikeaouli (Kamehameha III) Nāhiʻenaʻena Kamāmalu Kīnaʻu (Kaʻahumanu II) Kahōʻanokū Kīnaʻu Kānekapōlei II | ||
Nasjonalitet | |||
Lukk