Japanske navn
From Wikipedia, the free encyclopedia
Japanske navn (日本人の氏名, nihonjin no shimei) består i moderne tid av et slektsnavn (etternavn), fulgt av et personlig navn (fornavn). «Mellomnavn» er normalt ikke benyttet.
Japanske navn er normalt skrevet i kanji, som er tegn av vanligvis kinesisk opprinnelse med japansk uttale. Kanji for et navn kan ha en rekke mulige japanske uttalemåter, men foreldrene kan benytte hiragana eller katakana når de gir navn til en nyfødt unge. Navn skrevet i hiragana eller katakana er fonetiske gjengivelser, og mangler derfor den visuelle betydningen av navnene uttrykt i det piktografiske kanji.
Japanske slektsnavn varierer ekstremt mye. Ifølge beregninger er det over 100 000 forskjellige slektsnavn i dagens Japan. De vanligste slektsnavnene i Japan er blant annet Satō (佐藤) (mest vanlig), Suzuki (鈴木) (nest mest vanlig) og Takahashi (高橋) (3. mest vanlig).[1]
Etternavn forekommer med varierende hyppighet i ulike regioner; som for eksempel, navnene Chinen (知念), Higa (比嘉) og Shimabukuro (島袋) er vanlige på Okinawa, men ikke i andre deler av Japan. Dette er i hovedsak på grunn av forskjeller mellom språket og kulturen til Yamatofolket og Okinawaene. Mange japanske slektsnavn kommer fra trekk ved landskapet, som for eksempel, Ishikawa (石川) som betyr «steinelv», Yamamoto (山本) som betyr «foten av fjellet» og Inoue (井上) som betyr «ovenfor brønnen».
Personlige (gitte) navn er mye mer forskjellige i uttale og tegnbruk. Mannsnavn slutter ofte i -rō (郎 «sønn», men også 朗 «klar, lys», for eksempel «Ichirō») eller -ta (太 «stor, tykk», for eksempel «Kenta»), eller inneholder ichi (一 «første [sønn]», for eksempel «Ken'ichi»), kazu (også skrevet med 一 «første [sønn]», sammen med flere andre mulige tegn; som for eksempel «Kazuhiro»), ji (二 «andre [sønn]» eller 次 «neste», som for eksempel «Jirō») eller dai (大 «stor, tykk»; som for eksempel «Dai'ichi») mens kvinnenavn ofte ender i -ko (子 «barn»; som «Keiko») eller -mi (美 «skjønnhet»; som «Yumi»). Andre populære endelser er -ka (香 «lukt, parfyme» eller 花 «blomst»; som «Reika») og -na (奈 eller 菜, betyr grønnere; som «Haruna»).