James Longstreet
From Wikipedia, the free encyclopedia
James Longstreet (født 8. januar 1821, død 2. januar 1904) var en av de fremste konfødererte generaler i den amerikanske borgerkrig og den fremste underordnede av general Robert E. Lee som kalte ham sin «gamle krigshest». Han tjente under Lee som korpskommandant i mange av de berømte slagene som ble utkjempet av Army of Northern Virginia på den østlige krigsskueplassen, men også med general Braxton Bragg i Army of Tennessee på den vestlige krigskueplassen. Biograf og historiker Jeffry D. Wert skrev at «Longstreet…var den beste korpskommandanten i Army of Northern Virginia. Faktisk var han kanskje den beste korpskommandanten i konflikten på begge sider.»[9]
James Longstreet Old Pete | |||
---|---|---|---|
Født | 8. jan. 1821[1][2][3][4] Edgefield County[5] | ||
Død | 2. jan. 1904[1][2][3][4] (82 år) Gainesville[6] | ||
Beskjeftigelse | Diplomat, militært personell | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | United States Military Academy Academy of Richmond County | ||
Ektefelle | Helen Dortch Longstreet | ||
Far | James Longstreet | ||
Mor | Mary Anne Dent[7] | ||
Parti | Det republikanske parti | ||
Nasjonalitet | USA Amerikas konfødererte stater | ||
Gravlagt | Alta Vista Cemetery[8] | ||
Troskap | USA CSA | ||
Våpenart | United States Army, Confederate States Army | ||
Tjenestetid | 1842 - 1861 (USA) 1861 - 1865 (CSA) | ||
Militær grad | Generalløytnant | ||
Kommandoer | 1. korps, Army of Northern Virginia | ||
Deltok i | den mexicansk-amerikanske krig den amerikanske borgerkrig | ||
Signatur | |||
Longstreets talenter som general bidro i de konfødererte seirene ved andre Bull Run, Fredericksburg og Chickamauga, både i offensive og defensive roller. Hen deltok også i stor grad i syvdagersslaget, slaget ved Antietam og, frem til han ble alvorlig såret, slaget ved Wilderness. Hans ledelse ved Knoxville i Tennessee resulterte i et konføderert nederlag. Hans mest kontroversielle tjeneste var i slaget ved Gettysburg hvor han var uenig med general Lee i taktikken som skulle brukes, og ledet nølende det katastrofale infanteriangrepet kjent som Pickett's Charge.
Han hadde en vellykket karriere etter krigen for amerikanske myndigheter som diplomat, sivil embetsmann og administrator. Hans konvertering til det republikanske parti og hans samarbeid med sin gamle fiende, president Ulysses S. Grant, i tillegg til kritiske kommentarer han skrev i sine memoarer om general Lees prestasjoner i krigen, gjorde ham bannlyst for mange av hans tidligere konfødererte kollegaer. Forfattere i Lost Cause-bevegelsen fokuserte på Longstreets handlinger ved Gettysburg som en hovedårsak for at Konføderasjonen tapte krigen. Hans rykte i sør ble skadet i mer enn et århundre og har kun nylig begynt å bli rehabilitert.