James Bond
bok- og filmfigur, fiktiv spion / From Wikipedia, the free encyclopedia
James Bond, også kjent som Agent 007, er en fiktiv spion skapt av forfatteren Ian Fleming i skyggen av den kalde krigen. James Bond fremstilles som kommandørkaptein[2] tilhørende Royal Naval Volunteer Reserve og bærer av både Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden. Figuren Bond er spion for den britiske etterretningstjenesten MI6. Fra han introduserte figuren i romanen Casino Royale i 1953 skrev Ian Fleming totalt 14 bøker om Bond.
James Bond | |||
---|---|---|---|
Kjønn | Mann | ||
Barn | Mata Bond, James Suzuki og Mathilde Swann | ||
Ektefelle | Tracy Bond og Kissy Suzuki | ||
Statsborgerskap | Storbritannia | ||
Skuespiller | 8 oppføringer
Barry Nelson[1]
Sean Connery (Dr. No, From Russia with Love, Goldfinger, Operasjon Tordensky, James Bond i Japan, Diamanter varer evig) David Niven George Lazenby Roger Moore (gjelder for verket: Å leve og la dø, Spionen som elsket meg, Måneraketten, Kun for dine øyne, Octopussy, Med døden i sikte) Timothy Dalton (gjelder for verket: I skuddlinjen, Med rett til å drepe) Pierce Brosnan (gjelder for verket: GoldenEye, Tomorrow Never Dies, The World Is Not Enough, Die Another Day) Daniel Craig (gjelder for verket: Casino Royale, Quantum of Solace, Skyfall, Spectre, No Time to Die) | ||
Skapt av | Ian Fleming | ||
Nettsted | www.007.com (en) | ||
Agentnummeret 007 skal Ian Flemming ha fått ideen til fra telefonnummeret til onkelen til en av tidenes mest beryktede spioner, Dušan «Duško» Popov (1912–1981). Telefonnummeret til Duško Popovs onkel var 26-007.[3]
Den første skuespilleren som portretterte Bond var norskamerikaneren Barry Nelson, som spilte Bond i en episode av CBS' serie Climax! i 1954. Den første kinofilmen basert på bøkene, Dr. No, kom på lerretet i 1962 med Sean Connery i hovedrollen. Tilsammen er det spilt inn 26 filmer (hvorav 25 «offisielle») med James Bond som helt. Den siste, No Time to Die, kom i 2021. Rollen som Bond har vært spilt av Sean Connery, George Lazenby, Roger Moore, Timothy Dalton, Pierce Brosnan og Daniel Craig i de offisielle filmene, og David Niven i en parodiversjon av Fleming-romanen Casino Royale i 1967. Det amerikanske filminstituttet har kåret James Bond til filmhistoriens tredje beste helteskikkelse.[4] Romanfiguren Bond har i tillegg til de 26 filmene også vært utgangspunkt for tegneserien James Bond Jr., samt en rekke spinoff-produkter, for eksempel videospill.
På sekstitallet slo Bond-feberen til for alvor, og i Storbritannia og USA måtte kinoene holde døgnåpent for å kunne ta imot alle forventningsfulle og eventyrlystne publikummere. Goldfinger og Thunderball var blant de mest populære James Bond-filmene på sekstitallet. Som følge av den enorme James Bond-interessen ble det produsert atskillige leker, samt «gadgets», med barn som hovedmålgruppe. Dessuten fantes det James Bond-håndklær, -sengetøy, -sko, -klær og så videre. Også klokkefabrikanten Rolex nøt godt av at forfatteren hadde utstyrt Bond med et ur av deres fabrikat. Filmene fulgte ikke opp dette, men utstyrte helten med stadig mere avanserte digitale ur med radio, laserbrenner og lignende. Rollen som James Bond i den første James Bond filmen var egentlig tiltenkt Cary Grant, og de neste på filmprodusentenes liste var Roger Moore (1969, opptatt med tv til 1972), David Niven (som spilte Bond i Casino Royale 1967), James Mason, James Stewart og Richard Burton.[trenger referanse]